SSRI og SNRI-avvikling: Hva pasienter kan forvente

Hva skjer når du slutter med SSRI eller SNRI?

Å stoppe antidepressiva som SSRI eller SNRI er ikke bare et spørsmål om å ta en siste tablett og så være ferdig. For mange blir det en lang, uforutsigbar prosess med kroppslige og mentale symptomer som kan vare uker, måneder - eller lengre. Det er ikke en «tilbakefall» i depresjonen. Det er avviklingssyndrom - en fysisk reaksjon på at hjernen må tilpasse seg å fungere uten støtte fra medikamentet.

Hvorfor skjer dette?

SSRI og SNRI jobber ved å øke nivået av serotonin (og i tilfelle av SNRI, også norepinefrin) i hjernen. Når du tar dem i flere uker eller måneder, endrer hjernen sin egen produksjon og respons på disse stoffene. Når du fjerner medikamentet plutselig, er hjernen ikke klar. Den har glemt hvordan den skal fungere alene. Det er ikke en psykisk svakhet. Det er en biologisk tilbakeføring.

Det er ikke alle som får symptomer - men mange. Studier viser at 20-80 % av pasientene opplever noe når de stopper. Hvor mye du får, og hvor sterkt det er, avhenger av tre ting: hvilket medikament du har tatt, hvor lenge du har tatt det, og hvordan du slutter.

Hvordan halveringstid bestemmer symptombegynnelsen

Ikke alle antidepressiva er like. Noen forlater kroppen raskt, andre saktere. Det kalles halveringstid - og det bestemmer når symptomet begynner.

• Paroksetin (Paxil): Halveringstid 24 timer. Symptomer kan dukke opp allerede 1-3 dager etter siste dose.
• Sertralin (Zoloft): 26 timer. Samme mønster - rask start.
• Escitalopram (Lexapro) og Citalopram (Celexa): 27-36 timer. Symptomer kommer litt senere, men like sterke.
• Venlafaksin (Effexor): Bare 5 timer. Denne gir ofte de verste symptomet - svimmelhet, elektriske kjenner i hodet, kvalme. 65 % av brukerne får alvorlige symptomer.
• Duloksetin (Cymbalta) og Desvenlafaksin (Pristiq): 12 timer. Symptomer innen 1-3 dager.
• Fluoksetin (Prozac): 4-6 dager. Denne er unik. Symptomer kommer ikke før uker eller måneder etter avslutning. Du må overvåke deg i opptil 3 måneder.

Det betyr at hvis du tar venlafaksin eller paroksetin, kan du ikke bare stoppe etter en måned og vente på at alt skal gå bra. Du må planlegge for at symptomet kommer raskt - og du må ha en strategi for å møte det.

Hvor lenge bør du taper?

Her er der store forskjeller mellom hva leger sier og hva pasienter opplever.

Flere kliniske retningslinjer (som fra den britiske psykofarmakologiske foreningen) anbefaler tapers på bare 2-4 uker. Men det stemmer ikke med virkeligheten. Pasienter på Reddit, i Surviving Antidepressants og i kliniske studier rapporterer at 73 % trenger mer enn 12 måneder. 31 % trenger 18 måneder eller lenger.

En studie fra 2023 viste at 68 % av de som stoppet med tapers under 8 uker fikk tilbakefall eller alvorlige symptomer. Bare 22 % av de som taper over 20 uker hadde problemer.

Det finnes en metode som kalles hyperbolsk tapering. Den starter med store dosereduseringer (f.eks. 10 % av den nåværende dosen), og så blir redusertene mindre og mindre over tid. Det er som å gå ned en trapp der trinnene blir mindre og mindre - ikke en bratt fall. Denne metoden krever 6-12 måneder, eller mer.

En annen metode - og en av de mest trygge - er å bruke flytende former av medikamentet. Med en sprøyte og en målebøtte kan du redusere med 1-2,5 % hver gang. Det er ikke mulig med tabletter. Men det reduserer alvorlige symptomer med 63 % ifølge en pilotstudie fra Universitetet i Toronto i 2023.

Hva gjør du hvis symptomet kommer?

Det er ikke noe å skamme seg for. Det er ikke et tegn på at du er «søkket» igjen. Det er et tegn på at kroppen din reagerer.

Hvis du får symptomer mens du taper:

1. Stopp med å redusere.
2. Hold deg på den siste dosen i 1-2 uker.
3. La symptomet gå over - de fleste forsvinner innen 1-2 uker.
4. Hvis de er sterke, øk dosen tilbake til forrige nivå og taper saktere.

Det er viktig: Hvis du gjenopptar medikamentet, forsvinner symptomet ofte innen 24 timer. Det beviser at det ikke er depresjon - det er avvikling.

Hvilke symptomer bør du være oppmerksom på?

De vanligste symptomet er:

• Elektriske kjenner i hodet - ofte kalt «brain zaps»
• Svimmelhet og kvalme
• Forhøyet angst eller panikk
• Søvnløshet eller drømmer som føles virkelige
• Flu-lignende symptomer: smerter, feber, utmattelse
• Støtter og svinger i humør

Men det finnes også alvorlige tegn som krever umiddelbar hjelp:

• Suicidale tanker (forekommer i 4,2 % av tilfellene)
• Ekstrem angst eller panikkangst
• Alvorlig hodepine eller kramper
• Forvirring eller tap av realitetsfølelse

Hvis du opplever noe av dette, kontakt en lege umiddelbart. Ikke vent. Ikke prøv å «overvinne» det alene.

Hva gjør en god lege?

Det er ikke nok å si «prøv å taper sakte». En god lege:

• Snakker med deg om halveringstiden til ditt medikament
• Undersøker om du kan få flytende form av medikamentet
• Planlegger en taper som tar minst 3-6 måneder, helst lengre
• Overvåker deg hver 1-3 dager etter hver dosereduksjon
• Forstår at «10 % per måned» ikke fungerer for alle
• Ikke presser deg til å stoppe fordi du har vært på medikamentet i 6 måneder

Studier viser at 92 % av suksessfulle avviklinger skjer når pasienter jobber med leger som har erfaring med tapering. Bare 47 % suksess når det er en generell lege.

Hva om du har byttet merke eller generisk versjon?

Det er en farlig feil mange gjør. Når du bytter fra et merkevare (f.eks. Lexapro) til en generisk versjon, kan det være en 20 % forskjell i konsentrasjonen av virkestoffet. Det er som om du plutselig har redusert dosen - uten å vite det.

Det kan forårsake plutselige og forvirrende symptomer. Hvis du får nye symptomer etter et merkebytte, snakk med legen din. Ikke anta at det er «bare stress».

Hva er fremtiden for avvikling?

Det skjer endringer. I 2023 krever FDA at alle medisiner må ha oppdaterte brukerveiledninger som nevner individuelle taperingsskjemaer. Den amerikanske psykiatriske foreningen vil i 2024 legge inn pasienters egne erfaringer i retningslinjene.

Det europeiske legemiddelverket sier at nåværende retningslinjer ikke dekker 40-60 % av pasienters virkelige opplevelser - spesielt for medikamenter med kort halveringstid. Derfor arbeider de med nye algoritmer for tapering som kommer i 2025.

En stor studie i USA (TAPER-SSRI) følger 1.200 pasienter over 12 måneder. Resultatene kommer i høst 2025. Det er den største studien noensinne på dette området.

Hva kan du gjøre nå?

1. Ikke stopp plutselig. Ikke selv. Ikke på oppfordring fra noen.

2. Finn ut hvilket medikament du tar og hva halveringstiden er.

3. Spør om du kan få flytende form - det gjør tapering mye tryggere.

4. Planlegg en taper som tar minst 6 måneder. Hvis du har hatt medikamentet i 2+ år, planlegg 12-18 måneder.

5. Hold en dagbok. Skriv ned hver døgn: humør, søvn, symptomer. Det hjelper lege og deg selv.

6. Finn en lege som har erfaring med tapering. Ikke nø deg med den første du møter.

7. Ikke la deg overbevise om at du er «for svak» til å stoppe. Du er ikke. Du er bare en menneskelig kropp som har brukt et sterkere stoff enn den er laget for.

Avvikling er ikke en feil. Det er en reise. Og den må gjøres med respekt - for kroppen din, for tiden din, og for din egen styrke.