Medikamentrisiko-kalkulator
Sjekk risikoen for medikamentutløst psykose
Skriv inn navnet på et legemiddel for å sjekke om det kan forårsake psykose og få råd om hva du skal gjøre.
Resultat for
Kanskje du opplever:
Risikofaktorer
Hva skal du gjøre?
En person som plutselig begynner å se ting som ikke er der, eller som er overbevist om at noen forsøker å skade dem, kan virke som om de har gått over til en annen verden. Men hvis de nylig har startet et nytt legemiddel, kan det ikke være en psykisk sykdom som er årsaken - det kan være legemiddelet selv. Dette kalles medikamentutløst psykose, og det skjer oftere enn de fleste tror.
Hva er medikamentutløst psykose?
Medikamentutløst psykose er en midlertidig tilstand der personen opplever hallucinasjoner, delusjoner eller begge deler - direkte som følge av et legemiddel. Det er ikke en diagnose som betyr at personen har schizophrenia eller en annen langvarig psykisk sykdom. Det er en reaksjon i hjernen, ofte som en bivirkning av et legemiddel som ikke var ment å påvirke psyken. Symptomene dukker opp mens personen er under påvirkning av legemiddelet, eller innen en måned etter at de har sluttet å ta det.
Denne tilstanden er anerkjent i DSM-5, den internasjonale diagnostiske håndboken for psykiske lidelser. For at det skal kalles medikamentutløst psykose, må symptomet være direkte knyttet til legemiddelet - ikke til en underliggende psykisk lidelse som bare ble aktivert. Det er en viktig forskjell. Hvis symptomet forsvinner innen en måned etter at legemiddelet er sluttet, er det nesten sikkert medikamentutløst. Hvis det ikke gjør det, må man se etter noe annet.
Hvilke symptomer ser man?
De vanligste symptomene er:
- Hørselshallusinasjoner - å høre stemmer som ikke er der, ofte truende eller kritiserende
- Persekusjonsdelusjoner - å tro at noen planlegger å skade deg, spionere på deg, eller prøve å gifte deg
- Visuelle hallucinasjoner - å se skikkelser, lys, eller ting som ikke eksisterer
- Uforståelig tale - å snakke i kryptiske setninger, hoppe mellom emner, eller bruke ord som ikke har mening
- Forvirring og dårlig konstruksjon - å miste tråden i samtaler, glemme hva man skulle si, eller ikke forstå tid og sted
- Uanpasset atferd - å gå rundt i klærne, skrikke i offentlige steder, eller handle på en måte som er helt uten logikk
Det er viktig å vite at ikke alle får alle symptomet. Noen får bare sterke delusjoner, andre hører stemmer, mens andre bare blir veldig forvirret. Det som er felles, er at personen ikke forstår at det ikke er virkelig. De tror virkelig på det de ser, hører eller tror - og det gjør det farlig.
Hvilke legemidler kan forårsake dette?
Det er mange legemidler som kan utløse psykose - og mange av dem er vanlige. Her er de mest kjente:
- Kortikosteroider - som prednisolon eller dexametason. Ved høye doser kan opptil 5,7 % av pasientene utvikle psykose. Det skjer ofte hos kreftpasienter eller personer med autoimmune sykdommer.
- Mefloquin - et antimalariamedikament som brukes av reisende. Det har vært knyttet til psykotiske episoder, og det er registrert over 1200 slike tilfeller siden 1985.
- Efavirenz - et legemiddel mot HIV. Cirka 2,3 % av brukerne opplever psykotiske symptomer, inkludert depresjon, panikk og hallucinasjoner.
- Antiepileptika - som vigabatrin. Selv om sjeldent, kan det føre til psykose hos opptil 1,1 % av brukerne.
- Antihistaminer - spesielt diphenhydramin (i sovemidler og koldemedisiner). Ved overdosering kan det føre til forvirring og hallucinasjoner, spesielt hos eldre.
- Stimulanser - som methylphenidat, amfetamin og kokain. Av dem som bruker kokain, har 96 % opplevd hallucinasjoner og 90 % paranoid delusjoner.
- Antidepressiva - selv om sjeldent, kan SSRIs og SNRIs utløse psykose, spesielt i starten av behandlingen eller ved overdosering.
- Levodopa og dopaminagonister - brukt ved Parkinson, kan føre til hallucinasjoner, spesielt hos eldre.
Det er viktig å forstå: hvis du tar LSD eller magic mushrooms, og opplever hallucinasjoner mens du er på høy, så er det ikke medikamentutløst psykose - det er effekten av legemiddelet. Men hvis du fortsatt hører stemmer tre dager etter at effekten har forsvunnet, da er det en annen sak.
Hvem er mest utsatt?
Ikke alle som tar disse legemidlene får psykose. Men noen grupper er mer utsatt:
- Personer med tidligere psykiske lidelser - spesielt hvis de har hatt schizophrenia, bipolar lidelse eller tidligere psykotiske episoder.
- Kvinner - studier viser at kvinner er mer utsatt for medikamentutløst psykose enn menn, uansett hvilket legemiddel det er.
- Ældre - hjernen blir mer sensitiv for bivirkninger med alderen. Det er vanlig at eldre får forvirring av antihistaminer eller antiparkinsonmidler.
- Personer med alkoholavhengighet - langvarig alkoholbruk kan skade hjernen, og plutselig avsetting kan føre til alvorlig psykose, ofte knyttet til Wernicke-Korsakoff-syndrom.
En studie viste at 74 % av pasienter som ble innlagt med første episod av psykose, hadde hatt et rusmiddelbruk i løpet av livet. Det er en klar kobling - men det betyr ikke at alle med rusmiddelbruk får psykose. Det betyr at man må være ekstra oppmerksom.
Hva gjør man i en akutt situasjon?
Hvis noen viser tegn på medikamentutløst psykose - spesielt hvis de er farlige for seg selv eller andre - må man handle raskt.
- Stop det mistenkte legemiddelet - det er den viktigste handlingen. Ikke vent på at det skal forsvinne av seg selv. Kontakt lege eller akuttmottak umiddelbart.
- Ikke la personen være alene - psykose kan føre til uforutsigbar atferd. En pålitelig person bør være til stede hele tiden.
- Bruk ikke kraft eller tvang - det kan gjøre symptomet verre. Prøv å holde ro, snakk lavt og trygt. Si: "Jeg er her med deg. Du er ikke alene."
- Send til akuttmottak - i mange tilfeller trenger pasienten sykehusbehandling. Der kan de få avkjøling, væske, elektrolytter, og hvis det er nødvendig, små doser av antipsykotika som olanzapin eller quetiapin.
- Ikke gi nye legemidler uten råd fra lege - mange legemidler kan forverre tilstanden hvis de blandes med det som allerede er i kroppen.
For alkohol- eller benzodiazepinavsetting er det viktig å bruke benzodiazepiner under tilsyn for å unngå delirium tremens - en livstruende tilstand. Det må gjøres på sykehus.
Hvor lenge varer det?
Prognosen er ofte god - hvis man handler raskt.
- Kokainutløst psykose: ofte forsvinner innen 24-72 timer etter siste bruk.
- Kortikosteroider: symptomer forsvinner vanligvis innen 4-6 uker etter avslutning.
- Mefloquin: kan ta flere uker, men ofte forsvinner fullstendig.
- Alkoholrelatert: hvis det er Wernicke-Korsakoff, kan det være permanent skade - men psykotiske symptomer kan likevel forbedres med tiamin og støtte.
Det viktigste: hvis symptomet forsvinner innen en måned etter at legemiddelet er sluttet, så er det nesten sikkert medikamentutløst. Men hvis det ikke forsvinner - eller kommer tilbake - må man undersøke om det er en underliggende psykisk lidelse som bare ble aktivert.
Hvordan unngår man det?
Forhåndssjekking er alt.
- Fortell lege om eventuelle tidligere psykiske problemer - selv om det var for lenge siden.
- Spør om psykiske bivirkninger når du får et nytt legemiddel. Ikke anta at "det er bare en vanlig pille".
- Les medisinske informasjonsblader. Hvis det står "kan føre til psykotiske symptomer" - ta det alvorlig.
- Unngå å kombinere legemidler uten råd fra lege - spesielt hvis du tar flere medisiner.
- Hold øye med stemningsendringer. Hvis du blir mer nervøs, paranoid eller forvirret etter å ha startet et nytt legemiddel - kontakt lege umiddelbart. Ikke vent.
Det er ikke vanskelig å forhindre medikamentutløst psykose. Det handler om å være oppmerksom - og å snakke.
Hva skjer etter?
Etter at symptomet har forsvunnet, er det viktig med oppfølging. En psykiatrisk vurdering etter 3 måneder anbefales for å sikre at det ikke er en skjult psykisk lidelse som bare ventet på en utløser.
Det er ikke rare tilfeller. Cirka 7-10 % av alle første episoder av psykose i akuttmottakene er knyttet til legemidler. Men bare 38 % av primærhelsetjenestens leger føler seg trygge i å diagnostisere det. Det betyr at mange blir feil-diagnostisert som schizophreni - og får langvarig behandling som de ikke trenger.
Det er en feil som kan forandre livet. Riktig diagnose - og riktig behandling - kan bety at en person ikke trenger livslang antipsykotisk behandling. Bare tid, avslutning av legemiddelet, og støtte.
Kan vanlige over-the-counter-medisiner forårsake psykose?
Ja. Noen vanlige medisiner som ikke krever resept kan forårsake psykose, spesielt ved overdosering eller hos eldre. Diphenhydramin (i sovemidler som Nytol eller Benadryl) kan føre til hallucinasjoner og forvirring. Andre eksempler er pseudoefedrin i koldemedisiner og visse vektmiddel. Det er ikke vanlig, men det skjer - og det er ofte ikke kjent.
Er medikamentutløst psykose farlig?
Ja, det kan være. Personer i psykose kan handle på en måte som er farlig for seg selv eller andre - for eksempel ved å tro at de må hoppe ut av vinduet, eller at noen prøver å drepe dem. De kan også bli voldelige hvis de føler seg truet. Det er ikke fordi de er "gale" - de tror virkelig på det de opplever. Derfor krever det akutt hjelp.
Hvorfor blir det ikke diagnostisert raskt?
Fordi legene ofte tenker på psykisk sykdom først - ikke bivirkninger. Psykose er assosiert med schizophrenia, så det er lett å anta at det er en langvarig lidelse. Men hvis symptomet dukket opp etter at et nytt legemiddel ble startet, er det ofte legemiddelet. Det krever spørsmål om legemiddelhistorikk - og det blir ofte glemt.
Kan man få psykose av antibiotika?
Det er sjeldent, men noen antibiotika har blitt knyttet til psykotiske symptomer, spesielt hvis de påvirker hjernen eller har kraftige bivirkninger. Metronidazol og ciprofloxacin har blitt rapportert i tilfeller. Det skjer ikke ofte, men det skjer - og det bør være i tankene hvis en pasient får psykose mens de tar antibiotika.
Hva skjer hvis man ikke stopper legemiddelet?
Symptomet kan forverres, vare lenger, og risikere å utvikle en permanent psykisk lidelse. Hvis man fortsetter å ta et legemiddel som utløser psykose, kan hjernen bli endret på en måte som gjør at psykose blir til en egen lidelse - selv etter at legemiddelet er sluttet. Det er ikke bare en "krisetid" - det kan bli livslang.
Bjørn Lie
December 17, 2025 AT 14:28Det er viktig å vite at mange legemidler vi tror er trygge, faktisk kan skape alvorlige problemer. Jeg har sett en venn av meg gå gjennom dette med prednisolon, og det var som å se noen forsvinne i en sky av frykt. Det er ikke bare psykisk - det er menneskelig. Vi må snakke mer om dette, ikke bare la legene bestemme.
Det er ikke vanskelig å forstå - hvis du starter et nytt legemiddel og plutselig blir paranoid eller hører stemmer, så er det ikke du som er feil. Det er legemiddelet. Det er en enkel logikk, men den blir ofte glemt.
Vi må lære barn i skolen om bivirkninger, ikke bare om hvordan man tar piller. Det er en del av helseopplæringen som mangler.
Det er ikke bare for eldre. Jeg er 28, tok et koldemedisin med diphenhydramin for en natt, og så så jeg en mann uten ansikt i speilet. Jeg trodde han var der. Det var ikke drøm. Det var virkelig. Og jeg var redd.
Det er ikke rare tilfeller. Det er ofte. Bare ingen vil se det. Fordi det er enklere å si "det er psykose" enn å spørre: "hva har du tatt?"
Vi må endre kulturen. Ikke skyldgjøre folk. Ikke dømme. Spør. Lytt. Hjelp.
Det er ikke en sykdom. Det er en advarsel.
En advarsel om at vi har glemt å se på mennesket bak pilla.
Vi må tenke mer, og dømme mindre.
Det er ikke vanskelig. Bare menneskelig.
Det er ikke for sent å endre noe. Bare ikke vente til noen har mistet alt.
Det er bare en pille. Men den kan endre et liv.
Vi må ta ansvar. Ikke bare legene. Ikke bare pasientene. Alle.
Det er tid for å snakke.
Ikke bare om behandling. Om forståelse.
Jonas Askvik Bjorheim
December 19, 2025 AT 05:55lol sånn herlig post, jeg tror det er 100% riktig men jeg har ikke lest alt fordi jeg har ADHD og det er for langt, men jeg tror det er sant fordi jeg har hørt om det fra en venn som tok mefloquin og sådde drager i taket, men han sa det var bare fordi han var stressa, så jeg tror han er gal. men kanskje ikke. 🤷♂️
Petter Larsen Hellstrøm
December 20, 2025 AT 07:39Det er ikke nok å bare si "stop legemiddelet". Det er en kriseteknikk, ikke en løsning. Hva med de som ikke har tilgang til akuttmottak? Hva med de som ikke har en venn som kan sitte med dem? Hva med de som blir sendt hjem med en ny antipsykotisk? Det er ikke behandling. Det er masking av et system som ikke vil se problemet. Du stopper ikke et lekkasje ved å tørke det opp. Du må fikse røret. Og røret er helsetjenestens manglende utdanning i bivirkninger. Det er ikke pasientens feil. Det er strukturell uaktsomhet. Og det er kriminelt.
Liv ogier
December 21, 2025 AT 09:56oh my god i just took some benadryl last night and i swear i saw my cat whispering to the wall 😭😭😭 i thought i was going crazy but now i think it was the pill... i need to talk to someone... i’m scared... 🥺
ine beckerman
December 23, 2025 AT 07:36Wow. Someone actually wrote a 5000-word essay on how pills can make you see ghosts. Groundbreaking. Next up: water can drown you. Shocking. I’m sure the WHO will issue a press release.
Ola J Hedin
December 23, 2025 AT 09:54Den medikamentutløste psykosen, som en fenomenologisk manifestasjon av neurokjemisk dysregulering, utgjør en epistemologisk krisetilstand i den moderne medisinske episteme. Det er ikke bare en bivirkning - det er et tegn på at vår forståelse av kroppens symbiose med kjemikalier er overfladisk. Vi har mistet den transzendente forbindelsen mellom legemiddel og sjel. Og i stedet for å søke forståelse, dømmer vi. Det er tragisk.
Kari Garben
December 24, 2025 AT 18:12Jeg tror vi må slutte å se på dette som noe som bare skjer til andre. Jeg har en søster som tok antidepressiva og plutselig begynte å tro at telefonen var en spion. Hun sa det var bare stress. Men det var ikke stress. Det var legemiddelet. Og ingen trodde henne. Ikke før hun ble innlagt. Da var det for sent. Vi må lytte. Ikke bare til leger. Til hverandre. Det er ikke vanskelig. Bare å si: "Det er ikke du. Det er pillen."
Det er ikke synd å ta medisiner. Men det er synd å ikke spørre hva de gjør.
Cesilie Robertsen
December 24, 2025 AT 19:58Det er fascinerende hvordan vi har skapt en kultur der hjernefunksjon blir redusert til en kjemisk ligning. Medikamentutløst psykose er ikke bare en bivirkning - det er en refleksjon av vår tilnærming til helse som en teknisk utfordring, ikke en human opplevelse. Vi forholder oss til hjernen som en maskin, og da blir det logisk at den feiler. Men vi glemmer at det er en sjel som sitter bak synapser. Og når sjelen skriker, kaller vi det for "hallusinasjon". Ikke forståelse. Ikke sympati. Bare koding.
Det er ikke bare legemidler. Det er vår holdning til menneskelig lidelse.
Cathrine Riojas
December 25, 2025 AT 16:33DETT ER EN KONSPIRASJON! De vil ikke at vi skal vite at alle legemidler kommer fra big pharma som kontrollerer hjernen gjennom klorid i vannet! De har allerede startet med å putte psykose i sovemidler for å gjøre oss passive! De vil ha oss i en slavestat med antipsykotika! Jeg har sett det i dokumentarer! De har forandret DNA i 2018! Det er ikke bare diphenhydramin-det er hele systemet! HØR MEG! HØR MEG! HØR MEG!
Katrine Suitos
December 26, 2025 AT 15:52Hei! Bare en liten ting: jeg jobber på apotek og vi får ofte folk som kommer og sier "jeg tror jeg har psykose" og det er bare fordi de tok en overdosis av cold medicine. Det er veldig vanlig! Og det er ikke farlig hvis man stopper det. Bare gå til apoteket og spør. Vi hjelper gjerne. Ikke panikk. Det er ikke sjelden. Og det er ikke dødelig. Bare ikke ta mer enn anbefalt. :)
Dag Dg
December 26, 2025 AT 20:44Det er viktig å huske at folk som opplever dette ofte ikke vet at det er legemiddelet. De tror de er gal. Og da blir det så mye harder å snakke om det. Hvis du ser noen som virker forvirret eller redd etter å ha startet et nytt legemiddel, så si bare: "Har du tenkt på at det kanskje er pillen?" Ikke mer. Ikke mindre. Bare det. Det kan være det eneste som holder dem tilbake fra å forsvinne.
Kari Mutu
December 28, 2025 AT 15:23Det er interessant å observere at en signifikant andel av tilfellene av medikamentutløst psykose er assosiert med legemidler som ikke er primært nevrologisk i virkningsmekanisme. Dette understreker en systematisk manglende vurdering av off-target effekter i farmakokinetisk modellering. Videre, den statistiske fordelingen av forekomster viser en tydelig korrelasjon med alder og kjønn, noe som indikerer en potensiell hormonell modulasjon av blod-hjerne-barrieren. En videre studie bør utføres med fokus på CYP450-polymorfismer.
Anne-Line Pedersen
December 29, 2025 AT 18:17DU KAN GJØRE DET! Jeg vet det føles som du er alene, men du er ikke! Hvis du har hørt stemmer etter å ha tatt noe, så er det ikke din skyld. Det er ikke din feil. Det er en reaksjon. Og det kan forsvinne. Det har gjort det for andre. Det kan gjøre det for deg. Ikke vent. Ikke skjul det. Søk hjelp. Du er ikke gal. Du er menneskelig. Og du fortjener å føle deg trygg igjen. Jeg tror på deg. ❤️
Øyvind Arnøy
December 31, 2025 AT 01:07Det er bemerkelsesverdig hvordan samfunnet foretrekker å diagnostisere enn å forstå. Psykose er ikke en diagnose - den er et signal. Og vi har valgt å stenge ørene og gi en pille. Det er ikke behandling. Det er undertrykkelse. Og det er et tegn på kulturell døvhet. Vi må lære å lytte til kroppen. Ikke bare til protokollene.
Bjørn Lie
January 1, 2026 AT 00:25Det er så lett å si "det er bare en pille". Men en pille kan bli en dør. Og når den åpnes, kan det være ingen tilbake. Jeg har sett folk som ble diagnostisert med schizophrenia, bare fordi ingen spørte om de hadde tatt noen nye medisiner. De fikk livslang behandling. De mistet jobben. De mistet venner. Og så, to år senere, oppdaget de at det var et koldemedisin de hadde tatt i tre uker. Ingen sa noe. Ingen spurte. Og nå er de ikke lenger dem selv. Det er ikke bare en feil. Det er en tragedie.