Medikamentutløst psykose: Symptomer og akutt behandling

En person som plutselig begynner å se ting som ikke er der, eller som er overbevist om at noen forsøker å skade dem, kan virke som om de har gått over til en annen verden. Men hvis de nylig har startet et nytt legemiddel, kan det ikke være en psykisk sykdom som er årsaken - det kan være legemiddelet selv. Dette kalles medikamentutløst psykose, og det skjer oftere enn de fleste tror.

Hva er medikamentutløst psykose?

Medikamentutløst psykose er en midlertidig tilstand der personen opplever hallucinasjoner, delusjoner eller begge deler - direkte som følge av et legemiddel. Det er ikke en diagnose som betyr at personen har schizophrenia eller en annen langvarig psykisk sykdom. Det er en reaksjon i hjernen, ofte som en bivirkning av et legemiddel som ikke var ment å påvirke psyken. Symptomene dukker opp mens personen er under påvirkning av legemiddelet, eller innen en måned etter at de har sluttet å ta det.

Denne tilstanden er anerkjent i DSM-5, den internasjonale diagnostiske håndboken for psykiske lidelser. For at det skal kalles medikamentutløst psykose, må symptomet være direkte knyttet til legemiddelet - ikke til en underliggende psykisk lidelse som bare ble aktivert. Det er en viktig forskjell. Hvis symptomet forsvinner innen en måned etter at legemiddelet er sluttet, er det nesten sikkert medikamentutløst. Hvis det ikke gjør det, må man se etter noe annet.

Hvilke symptomer ser man?

De vanligste symptomene er:

• Hørselshallusinasjoner - å høre stemmer som ikke er der, ofte truende eller kritiserende
• Persekusjonsdelusjoner - å tro at noen planlegger å skade deg, spionere på deg, eller prøve å gifte deg
• Visuelle hallucinasjoner - å se skikkelser, lys, eller ting som ikke eksisterer
• Uforståelig tale - å snakke i kryptiske setninger, hoppe mellom emner, eller bruke ord som ikke har mening
• Forvirring og dårlig konstruksjon - å miste tråden i samtaler, glemme hva man skulle si, eller ikke forstå tid og sted
• Uanpasset atferd - å gå rundt i klærne, skrikke i offentlige steder, eller handle på en måte som er helt uten logikk

Det er viktig å vite at ikke alle får alle symptomet. Noen får bare sterke delusjoner, andre hører stemmer, mens andre bare blir veldig forvirret. Det som er felles, er at personen ikke forstår at det ikke er virkelig. De tror virkelig på det de ser, hører eller tror - og det gjør det farlig.

Hvilke legemidler kan forårsake dette?

Det er mange legemidler som kan utløse psykose - og mange av dem er vanlige. Her er de mest kjente:

• Kortikosteroider - som prednisolon eller dexametason. Ved høye doser kan opptil 5,7 % av pasientene utvikle psykose. Det skjer ofte hos kreftpasienter eller personer med autoimmune sykdommer.
• Mefloquin - et antimalariamedikament som brukes av reisende. Det har vært knyttet til psykotiske episoder, og det er registrert over 1200 slike tilfeller siden 1985.
• Efavirenz - et legemiddel mot HIV. Cirka 2,3 % av brukerne opplever psykotiske symptomer, inkludert depresjon, panikk og hallucinasjoner.
• Antiepileptika - som vigabatrin. Selv om sjeldent, kan det føre til psykose hos opptil 1,1 % av brukerne.
• Antihistaminer - spesielt diphenhydramin (i sovemidler og koldemedisiner). Ved overdosering kan det føre til forvirring og hallucinasjoner, spesielt hos eldre.
• Stimulanser - som methylphenidat, amfetamin og kokain. Av dem som bruker kokain, har 96 % opplevd hallucinasjoner og 90 % paranoid delusjoner.
• Antidepressiva - selv om sjeldent, kan SSRIs og SNRIs utløse psykose, spesielt i starten av behandlingen eller ved overdosering.
• Levodopa og dopaminagonister - brukt ved Parkinson, kan føre til hallucinasjoner, spesielt hos eldre.

Det er viktig å forstå: hvis du tar LSD eller magic mushrooms, og opplever hallucinasjoner mens du er på høy, så er det ikke medikamentutløst psykose - det er effekten av legemiddelet. Men hvis du fortsatt hører stemmer tre dager etter at effekten har forsvunnet, da er det en annen sak.

Hvem er mest utsatt?

Ikke alle som tar disse legemidlene får psykose. Men noen grupper er mer utsatt:

• Personer med tidligere psykiske lidelser - spesielt hvis de har hatt schizophrenia, bipolar lidelse eller tidligere psykotiske episoder.
• Kvinner - studier viser at kvinner er mer utsatt for medikamentutløst psykose enn menn, uansett hvilket legemiddel det er.
• Ældre - hjernen blir mer sensitiv for bivirkninger med alderen. Det er vanlig at eldre får forvirring av antihistaminer eller antiparkinsonmidler.
• Personer med alkoholavhengighet - langvarig alkoholbruk kan skade hjernen, og plutselig avsetting kan føre til alvorlig psykose, ofte knyttet til Wernicke-Korsakoff-syndrom.

En studie viste at 74 % av pasienter som ble innlagt med første episod av psykose, hadde hatt et rusmiddelbruk i løpet av livet. Det er en klar kobling - men det betyr ikke at alle med rusmiddelbruk får psykose. Det betyr at man må være ekstra oppmerksom.

Hva gjør man i en akutt situasjon?

Hvis noen viser tegn på medikamentutløst psykose - spesielt hvis de er farlige for seg selv eller andre - må man handle raskt.

1. Stop det mistenkte legemiddelet - det er den viktigste handlingen. Ikke vent på at det skal forsvinne av seg selv. Kontakt lege eller akuttmottak umiddelbart.
2. Ikke la personen være alene - psykose kan føre til uforutsigbar atferd. En pålitelig person bør være til stede hele tiden.
3. Bruk ikke kraft eller tvang - det kan gjøre symptomet verre. Prøv å holde ro, snakk lavt og trygt. Si: "Jeg er her med deg. Du er ikke alene."
4. Send til akuttmottak - i mange tilfeller trenger pasienten sykehusbehandling. Der kan de få avkjøling, væske, elektrolytter, og hvis det er nødvendig, små doser av antipsykotika som olanzapin eller quetiapin.
5. Ikke gi nye legemidler uten råd fra lege - mange legemidler kan forverre tilstanden hvis de blandes med det som allerede er i kroppen.

For alkohol- eller benzodiazepinavsetting er det viktig å bruke benzodiazepiner under tilsyn for å unngå delirium tremens - en livstruende tilstand. Det må gjøres på sykehus.

Hvor lenge varer det?

Prognosen er ofte god - hvis man handler raskt.

• Kokainutløst psykose: ofte forsvinner innen 24-72 timer etter siste bruk.
• Kortikosteroider: symptomer forsvinner vanligvis innen 4-6 uker etter avslutning.
• Mefloquin: kan ta flere uker, men ofte forsvinner fullstendig.
• Alkoholrelatert: hvis det er Wernicke-Korsakoff, kan det være permanent skade - men psykotiske symptomer kan likevel forbedres med tiamin og støtte.

Det viktigste: hvis symptomet forsvinner innen en måned etter at legemiddelet er sluttet, så er det nesten sikkert medikamentutløst. Men hvis det ikke forsvinner - eller kommer tilbake - må man undersøke om det er en underliggende psykisk lidelse som bare ble aktivert.

Hvordan unngår man det?

Forhåndssjekking er alt.

• Fortell lege om eventuelle tidligere psykiske problemer - selv om det var for lenge siden.
• Spør om psykiske bivirkninger når du får et nytt legemiddel. Ikke anta at "det er bare en vanlig pille".
• Les medisinske informasjonsblader. Hvis det står "kan føre til psykotiske symptomer" - ta det alvorlig.
• Unngå å kombinere legemidler uten råd fra lege - spesielt hvis du tar flere medisiner.
• Hold øye med stemningsendringer. Hvis du blir mer nervøs, paranoid eller forvirret etter å ha startet et nytt legemiddel - kontakt lege umiddelbart. Ikke vent.

Det er ikke vanskelig å forhindre medikamentutløst psykose. Det handler om å være oppmerksom - og å snakke.

Hva skjer etter?

Etter at symptomet har forsvunnet, er det viktig med oppfølging. En psykiatrisk vurdering etter 3 måneder anbefales for å sikre at det ikke er en skjult psykisk lidelse som bare ventet på en utløser.

Det er ikke rare tilfeller. Cirka 7-10 % av alle første episoder av psykose i akuttmottakene er knyttet til legemidler. Men bare 38 % av primærhelsetjenestens leger føler seg trygge i å diagnostisere det. Det betyr at mange blir feil-diagnostisert som schizophreni - og får langvarig behandling som de ikke trenger.

Det er en feil som kan forandre livet. Riktig diagnose - og riktig behandling - kan bety at en person ikke trenger livslang antipsykotisk behandling. Bare tid, avslutning av legemiddelet, og støtte.