Hvordan skille mellom matallergi og legemiddellallergi

Har du noen gang fått hudpust eller kvalme etter å ha spist noe, og tenkt: er det maten eller legemiddelet jeg tok forrige uke? Det er en vanlig forvirring. Matallergi og legemiddellallergi ser ofte ut til å være det samme - røde flekker, svulmede lepper, vanskelig å puste. Men de er ikke det. Å skille dem fra hverandre kan spare liv. Og det kan unngå at du unødvendig unngår viktige medisiner som kan være livreddende.

Hvordan vet du om det er maten eller legemiddelet?

Den enkleste måten å skille dem på er tidsforløpet. Hvis du får symptomer under 2 timer etter å ha spist noe, er det nesten sikkert en matallergi. De fleste reaksjonene skjer innen 20 minutter. Hvis du derimot får en kroppsskinnuss 3-5 dager etter å ha tatt et legemiddel, er det nesten alltid en legemiddellallergi. Det er ikke bare en tilfeldighet - det er biologisk forskjellig.

Matallergier skyldes ofte IgE-antistoffer. Det betyr at kroppen din ser en bestemt protein i maten (som egg, nøtter eller melk) som en fiende og slår til med en øyeblikkelig, kraftig respons. Det er det samme systemet som forårsaker høsne og bierstikkallergi. Legemiddellallergier kan også være IgE-baserte, men mange er ikke. De kan være forsinkede - der T-celler i immunsystemet tar flere dager til å reagere. Det er derfor du kan ta amoxicillin i 3 dager og først få utslag på dag 4. Det er ikke en forkjølelse. Det er en allergi.

Hva viser symptomen?

Matallergier har et typisk mønster. Nesten 70 % av barna som er allergiske får kvalme, kast, eller diaré. Mange får også kløe i munnen eller svelget rett etter å ha spist. Det kalles oral allergi syndrom. Det er spesielt vanlig med frukt og grønnsaker hvis du har høsne. Hvis du får kløe i munnen når du spiser epler, og du har høsne i vår, er det ikke en matallergi - det er kryssreaksjon.

Legemiddellallergier ser ofte annerledes ut. De fleste reaksjonene er hudrelaterte: utslag, røde flekker, eller hævelse. Men de kommer sjeldent med kvalme eller diaré som hovedsymptom. Hvis du får feber, smerter i leddene, eller svulmede lymfeknuter 1-2 uker etter å ha tatt et legemiddel, er det et tegn på en mer alvorlig reaksjon som DRESS eller serum sickness. Disse er sjeldne, men farlige. De krever umiddelbar behandling.

Det viktigste: hvis du får vanskelig pusting, svimmelhet, eller trykk i halsen - uansett om det er etter mat eller legemiddel - er det en anafylaksi. Det er en livstruende situasjon. Du trenger adrenaline umiddelbart. Ikke vent. Ikke ta antihistaminika. Gå til sykehus.

Hvorfor er det så vanskelig å vite?

Fordi folk gør feil. Mye oftere enn du tror. En studie fra 2022 viste at 90 % av de som sier de er allergiske mot penicillin, faktisk ikke er det. De har hatt et utslag som de tror var fra legemiddelet, men det kunne vært en virusinfeksjon de hadde samtidig. Det skjer ofte med amoxicillin. Barn får utslag når de tar det mens de har mononukleose - og så blir de merket som «penicillin-allergiske» resten av livet. Det er feil. Og det er farlig. Fordi de da får dyrere, mindre effektive antibiotika som øker risikoen for tarminfeksjoner som Clostridium difficile.

Det samme gjelder mat. Mange tror de er allergiske mot melk fordi de får magekvalme. Men det kan være laktoseintoleranse - ikke allergi. Intoleranse betyr at kroppen ikke kan fordøye noe. Allergi betyr at immunsystemet angriper noe. Det er to helt forskjellige ting. En allergi kan drepe. En intoleranse gjør deg ulempe.

En annen vanlig feil: å tro at én reaksjon betyr allergi. Men matallergier er gjentakende. Hvis du spiser nøtter 3 ganger og bare én gang fikk du kvalme - kan det være en tilfeldighet. Hvis du får samme reaksjon hver gang, så er det sannsynligvis en allergi.

Hvordan får du et sikkert svar?

Det eneste sikre målet for en matallergi er en matutfordring. Det betyr at du spiser en liten mengde av den mistenkte maten under tett tilsyn av en allergolog. Det kan høres skremmende ut. Men det er trygt når det gjøres riktig. Hvis du ikke får noen reaksjon, er du ikke allergisk. Hvis du får en, så vet du det med sikkerhet. Det er 95 % nøyaktig.

For legemidler er det vanskeligere. Du kan ikke bare ta penicillin igjen for å se hva som skjer. Men det finnes tester. For penicillin er det en hudtest og så en oral utfordring - begge to med høy nøyaktighet. For andre legemidler kan det være blodtester eller T-celle-tester. Men de er ikke alltid tilgjengelige. Derfor er det viktig å ha en god historie. Hva skjedde? Når? Hvor lenge etter? Hva var symtomene? Hvor mange ganger har det skjedd?

Det finnes også ny teknologi. En ny blodtest (ImmunoCAP® Penicillin) kan nå skille mellom sanne og falske penicillin-allergier med 98 % nøyaktighet. Og for mat kan du nå teste for spesifikke proteiner - ikke bare om du er allergisk mot nøtter, men hvilket protein i nøttene som utløser reaksjonen. Det hjelper med å skille mellom alvorlig allergi og bare kryssreaksjon.

Hva skjer hvis du ikke skiller dem?

Hvis du tror du er allergisk mot penicillin, men du ikke er det, så får du andre antibiotika. De er dyrere. De er mindre effektive. Og de øker risikoen for resistente bakterier. En studie viste at folk som har en falsk penicillin-allergi har 25 % høyere sjanse for å få en alvorlig tarminfeksjon. Det er ikke bare et økonomisk problem - det er et helseproblem.

Hvis du tror du er allergisk mot melk, men du bare har laktoseintoleranse, så unngår du melk, ost og yoghurt. Du mister kalsium og vitamin D. Du kan bli svak. Du kan bli mer utsatt for brudd. Og du kan fortsette å ha mageproblemer - fordi du ikke behandler riktig årsak.

Hvis du tror du har en matallergi, men det er bare en intoleranse, så kan du gå glipp av en livstruende reaksjon. En studie viste at 22 % av folk med sanne matallergier først tok det som «bare indigestion» - og så fikk de anafylaksi. En av de 150-200 som dør hvert år i USA fra matallergi.

Hva kan du gjøre nå?

Hvis du tror du har en allergi - mat eller legemiddel - skriv ned alt. Ikke bare hva du spiste eller tok. Men også klokkeslett. Symptomene. Hvor lenge de varte. Om det skjedde med hver gang. Om du var syk av en virus da. Om det skjedde med samme mat i forskjellige matretter. Det er viktig.

Send det til en allergolog. Ikke vent. Ikke prøv å diagnostisere deg selv på Google. En allergolog har verktøy og kunnskap. Og de kan teste deg trygt.

Hvis du har en bekreftet matallergi - spesielt mot nøtter, fisk, eller egg - bær alltid en adrenaline-penn. Ikke bare for deg selv. For barna dine. For venner og familie. Slik at de vet hva de skal gjøre hvis du ikke kan tale.

Hvis du har en bekreftet legemiddellallergi - sørg for at det står tydelig i din pasientjournal. Ikke bare i papirmappen. I det elektroniske systemet. Og sørg for at alle som behandler deg - leger, sykepleiere, apotekere - ser det.

Det er ikke bare om å unngå noe. Det er om å leve trygt. Og å få riktig behandling når du trenger den.

Hvordan unngår du feilaktig diagnostisering?

Her er tre enkle regler:

1. Ikke la en enkelt reaksjon bli en livslang diagnose. Hvis du fikk utslag én gang etter å ha tatt amoxicillin, men ikke siden - prøv ikke å unngå alle antibiotika. Få det testet.
2. Spør: Er det allergi eller intoleranse? Magekvalme etter melk? Det er sannsynligvis ikke allergi. Det er laktose. Hvis du får hives eller svulmede lepper etter melk - det er allergi. Det er forskjellig.
3. Spør: Hvor lenge tok det? 10 minutter etter å ha spist? Mat. 3 dager etter å ha tatt tabletten? Legemiddel. Det er ikke tilfeldig. Det er biologi.

Det er ikke vanskelig. Det krever bare at du lytter - til kroppen din, og til en ekspert.