Hvordan identifisere og rapportere legemiddelfeil hos eldre

For eldre personer som tar flere legemidler hver dag, er en enkel feil i dosering eller tidspunkt ofte nok til å føre til alvorlig skade - eller død. En studie fra 2023 viste at eldre over 65 år har tre ganger høyere risiko for legemiddelfeil enn yngre voksne. Det er ikke bare en statistikk. Det er noe som skjer i hjem, sykehus og omsorgscenter hver eneste dag. Mange av disse feilene er unødvendige. Og de kan unngås - hvis man vet hva man skal lete etter og hvordan man rapporterer det riktig.

Hva er en legemiddelfeil?

En legemiddelfeil er ikke bare når noen tar feil medisin. Den er enhver forhindrebar hendelse som kan føre til feil bruk av legemiddel, eller skade, mens legemiddelet er under kontroll av pasient, sykepleier eller lege. Det kan være:

• En dosis som er for høy eller for lav
• En medisin som gis ved feil tidspunkt
• En annen medisin enn den som ble foreskrevet
• En medisin som gis på feil måte - for eksempel i munn istedenfor i blodet
• En medisin som ikke ble gitt, men som ble registrert som gitt

En av de mest alvorlige typene er duplisering av legemidler. For eksempel når en pasient får både "Tylenol" og "acetaminophen" - to navn på det samme stoffet. Det skjer ofte fordi legene ikke ser hele listen over medisiner pasienten tar.

Hvordan identifisere feil - de fem rette

Den enkleste og mest effektive metoden for å unngå feil er å bruke fem rette. Denne metoden brukes overalt i helsevesenet, og den fungerer like bra i hjemmet som i omsorgscenter:

1. Riktig pasient - Kontroller navn og personnummer. Ikke bare tro på at det er den riktige personen fordi de bor i rommet.
2. Riktig medisin - Sammenlign medisinen med foreskriften. Les navnet på emballasjen, ikke bare på etiketten.
3. Riktig dosis - Kontroller antall milligram eller milliliter. Ikke anta at "en tablett" er riktig - noen medisiner har ulike styrker.
4. Riktig vei - Er det en tablett, væske, innspiring, eller injeksjon? Hvis det skal gis i munn, men pasienten ikke kan svelge, er det en feil.
5. Riktig tid - Er det før, under eller etter måltid? Er det hver 8. time eller hver 12. time? Feil i tid kan forårsake farlige blodtrykkssvinger eller overdosering.

En studie fra 2021 viste at når disse fem punktene blir kontrollert systematisk, reduseres feilrate med 63 %. Det er ikke en teori - det er en praksis som fungerer.

Hva er de vanligste feilene hos eldre?

Data fra flere studier viser at de mest vanlige feilene ikke er tilfeldige. De kommer fra systemer som ikke er laget for eldre:

• Feil dosis (42,7 %) - Ofte fordi doseringen ikke er justert for nyrer eller lever som ikke fungerer som før.
• Feil tidspunkt (23,1 %) - Medisiner som skal gis ved middag, men som blir gitt ved frokost - og omvendt.
• Feil medisin (15,8 %) - F.eks. at en pasient får en medisin som er forbudt for eldre, som "diphenhydramin" (en allergi- og sovemedisin som kan forårsake forvirring).
• Feil administrasjon (12,3 %) - En tablett som ikke svelges, men blir holdt i munnen og senere kastet ut.

En av de mest farlige feilene er når man gir en medisin som ikke skal brukes av eldre. American Geriatrics Society’s Beers-kriterier (2023) lister 34 slike medisiner. For eksempel: benzodiazepiner (som valium), anticholinergiske legemidler (som for å behandle urinproblemer), og ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID som ibuprofen) - alle øker risikoen for fald, forvirring og blødning hos eldre.

Hvorfor rapportere feil?

Mange tror at å rapportere en feil betyr å skyldlegge noen. Men det er ikke det. Rapportering handler om å forstå hvorfor feilen skjedde - ikke hvem som gjorde den.

En rapportering gir mulighet til å endre systemet. For eksempel:

• Hvis mange pasienter får feil dosis av samme medisin - kan man endre emballasjen eller legge inn en varsel i systemet.
• Hvis mange feil skjer ved overgang fra sykehus til omsorgscenter - kan man innføre en bedre medisinsk gjennomgang.

En studie fra 2021 viste at når rapporteringssystemer brukes riktig, kan man redusere alvorlige legemiddelrelaterte skader med opptil 50 %. Det er ikke bare et tall. Det er liv som blir reddet.

Hvordan rapportere en feil

Det finnes flere måter å rapportere en feil - og hvilken du velger avhenger av alvorlighetsgraden.

For alvorlige feil - som overdosering, alvorlig allergisk reaksjon eller feil medisin som kan føre til død:

• Varsle lege umiddelbart.
• Varsle omsorgsledelsen og skriv ned hva som skjedde - tid, medisin, dosis, hvem som var involvert.
• Rapporter til Nasjonalt krisetilbud (1-800-332-1088) hvis det er livsfare.

For mindre feil - men som skjer ofte:

• Fyll ut et Legemiddelfeilrapportskjema (som omsorgsstedet har). Det skal inneholde:
• Pasientens navn og ID
• Dato og tid for feilen
• Hva som skjedde - med presisjon
• Hva som bidro til feilen - var det manglende informasjon? For mange pasienter? Manglende kontroll?

Det er viktig å rapportere - selv om det ikke skjedde noe alvorlig. Hvis du ikke rapporterer, vil systemet ikke vite at det er et problem. Og da vil det skje igjen.

Hva sier familier som har opplevd feil?

Analyser av over 3 000 innlegg fra Reddit og 1 800 saker fra Nursing Home Abuse Center viser et mønster:

• 68,4 % av familier fikk svar innen 72 timer når de rapporterte til statens ombudsmann.
• 83,6 % møtte nektelse fra ansatte - ofte med uttrykk som "pasienten var forvirret" eller "vi har ikke tid til å sjekke".
• 38,4 % av klager handler om at medisiner ikke ble overvåket etter at de ble gitt.
• 26,7 % av feilene involverte utgåtte medisiner - medisiner som var utgått, men fortsatt gitt.

En familie skrev på Reddit: "Når jeg oppdaget at sykepleieren ga min mor dobbelt dosis av blodtrykksmedisin, nektet omsorgsstedet å fylle ut en rapport - helt til jeg truet med å kontakte ombudsmannen. Det er derfor familier må vite sine rettigheter."

Hva kan du gjøre som familie eller omsorgsperson?

Du trenger ikke å være lege for å hjelpe. Her er noen enkle skritt:

• Oppdater medisinlisten hver gang - både i hjemmet og i omsorgsstedet. Bruk en app eller en papirliste med alle medisiner, doser og tidspunkt.
• Spør om "Hva er formålet med denne medisinen?" Hvis du ikke får et tydelig svar - spør igjen.
• Se etter utgåtte medisiner - sjekk utløpsdatoen på hver emballasje.
• Ikke la pasienten ta medisin alene - spesielt hvis de har minneproblemer.
• Spør om omsorgsstedet bruker elektroniske systemer - som eMAR (elektronisk administrasjon av medisiner) og barcodelesere. Disse reduserer feil med opptil 86 %.
• Kontakt ombudsmannen for eldre omsorg - 1-800-677-1116. De er der for å hjelpe deg - ikke for å straffe.

Hva skjer i fremtiden?

Det skjer endringer - og de er gode. Fra 2025 må alle omsorgscenter i USA ha elektroniske systemer for medisinadministrasjon. I 2024 ble en ny metode innført: AI-systemer som kan varsle om farlige kombinasjoner av medisiner før de gis. En av disse, MedAware, har 94,3 % nøyaktighet i å forutsi farlige feil.

Men teknologi alene løser ikke problemet. Det handler om mennesker. Om å ta tid. Om å spørre. Om å rapportere - selv når det er ubehagelig.

En studie fra 2023 viste at 68,4 % av alle legemiddelfeil i omsorgscenter skyldes mangel på personell. For lite tid. For få sykepleiere. For mange pasienter. Det er ikke en teknisk feil - det er et menneskelig problem. Og det er noe vi alle kan gjøre noe med.

Hvem kan du kontakte hvis du har et problem?

• Nasjonalt krisetilbud - 1-800-332-1088 (for livsfare)
• Ombudsmannen for eldre omsorg - 1-800-677-1116 (gratis og anonym)
• FDA MedWatch - for å rapportere alvorlige bivirkninger (www.fda.gov/medwatch)
• U.S. Pharmacopeia (USP) - gjennom MEDMARX-programmet, som samler inn feil anonymt og brukes til å forbedre systemer over hele landet.

Det er ikke ditt ansvar å løse hele systemet. Men det er ditt ansvar å ikke være stille. En enkel rapportering kan hindre en annen familie fra å gå gjennom det samme. Og det er verdt det.