Depresjon hos barn og ungdom: Familiebehandling og medikamenter

Depresjon hos barn og ungdom er ikke bare en midlertidig stemningsendring. Det er en alvorlig psykisk helseutfordring som kan påvirke skoleprestasjoner, vennskaper og hele familielevet. Ifølge en metaanalyse fra juli 2023 i International Journal of Psychology påvirker tidlig depresjon menneskers liv i mange år fremover - og krever behandlinger som virker. To hovedtilnærmelser står i sentrum: familiebehandling og medikamenter. Men hvilken er riktig for din familie?

Hva er familiebehandling, og hvordan virker den?

Familiebehandling for depresjon handler ikke om å skyldfylle foreldre. Det handler om å forstå hvordan familieinteraksjoner bidrar til eller reduserer depresjonen hos barnet. Det finnes flere typer, men de to som har mest støtte i forskningen er Attachment-Based Family Therapy (ABFT) og strategisk familiebehandling.

ABFT fokuserer på å gjenopprette den trygge bindingen mellom barn og foreldre. Når en ungdom føler seg forstått og trygg hjemme, synker depresjonen. En studie fra 2022 viste at ABFT reduserte selvmordstanker betydelig mer enn vanlig behandling (EUC). Barn som gjennomgikk ABFT hadde 40 % lavere sannsynlighet for å ha suksessive selvmordstanker etter 12 uker.

Strategisk familiebehandling ser på depresjon som en uformell måte familien håndterer konflikter. En terapeut kan for eksempel foreslå at barnet «fortsetter med depresjonen» - ikke for å forsterke den, men for å vise familien at det er en måte de allerede kommuniserer med hverandre. Det åpner døren til nye, sunnere mønstre.

Behandlingen tar vanligvis 12-16 sesjoner, hver 50-90 minutter. De fleste familier ser forbedringer innen 8-12 uker, spesielt når det gjelder kommunikasjon. En undersøkelse fra Children’s Hospital of Philadelphia viste at 87 % av foreldre rapporterte bedre samtaler med barnet etter ABFT.

Hva med medikamenter? Er de trygge for ungdom?

Medisiner er ikke førstevalget for alle - men de kan være nødvendige når depresjonen er moderat til alvorlig. I USA er det bare to antidepressiva som er godkjent for barn og ungdom: fluoksetin (Prozac) og escitalopram (Lexapro). Begge er SSRIs - de øker serotoninnivået i hjernen.

Men det er en viktig advarsel: FDA har lagt på en black box warning siden 2004. Det betyr at ved starten av behandlingen (de første 1-4 ukene) kan noen ungdommer få økt selvmordstanker. Det er ikke vanlig - men det skjer. Derfor krever alle medikamentbehandlinger tett oppfølging. Barnet må ses av lege én gang i måneden de første to månedene.

Studier viser at SSRIs gir symptomlindring innen 4-6 uker. I Treatment for Adolescents with Depression Study (TADS) var 71 % av barna som fikk fluoksetin + terapi bedre etter 12 uker. Men 11-18 % av ungdommene opplevde bivirkninger som hodepine, kvalme eller søvnløshet - og 32 % av dem stoppet medikamentet på grunn av dette.

Det er viktig å forstå: medikamenter hjelper ikke med å lære barnet hvordan håndtere tanker eller følelser. De reduserer bare intensiteten av depresjonen - slik at terapi kan virke.

Hvorfor kombinere behandlinger?

Det er ikke enten-eller. Den sterkeste evidensen kommer fra kombinasjonen. En gjennomgang fra Agency for Healthcare Research and Quality (2020) viste at ungdommer som fikk både medikamenter og terapi - spesielt familiebehandling - hadde bedre resultater enn de som fikk én av delene alene.

En familie som har dårlig kommunikasjon og mye kritikk, vil ikke bli bedre bare ved å gi et pill. Men hvis man kombinerer ABFT med fluoksetin, kan man både redusere hjernens biologiske stressnivå og lære familien nye måter å snakke på. Et case fra NIH fra 2009 viste at ungdommer med «sunne» familieforhold hadde dobbelt så høy gjenopprettingsrate etter 12 måneder enn de med «dysfunksjonelle» familier.

Kombinasjonen er spesielt viktig for ungdommer med selvmordstanker. ABFT reduserer tanker om død, mens SSRI reduserer den underliggende depresjonen. Sammen virker de som et to-trinns system: en stabiliserer, den andre lærer.

Hva hvis familien ikke vil delta?

Det er en av de største utfordringene. I 47 % av tilfellene nekter en eller flere foreldre å se på sin egen rolle i familie-dynamikken. Noen tror det er «barnets problem». Andre er redd for å bli dømt. Men familiebehandling fungerer ikke uten deltagelse.

Hvis en foreldre ikke vil delta, kan man starte med individuell terapi for barnet - men det er mindre effektivt. En studie fra NAMI (2023) viste at når bare én foreldre deltok, var sannsynligheten for positiv endring 35 % lavere enn når begge var involvert.

Det finnes alternativer. Telemedisin har gjort det lettere. Digital platformer som SparkTorney og Limbix har testet familiebehandling via video - og fikk 72 % fullføringstall, mot 58 % for vanlig møter. Det betyr at en mor som jobber to skift, kan delta fra jobben.

Men det er ikke bare logistikk. Det er kultur. I noen familier er det ikke vanlig å snakke om følelser. Da trenger terapeuten spesiell opplæring for å bygge tillit. En rapport fra National Institute of Mental Health (2022) viste at i urbane områder var bruk av familiebehandling 38 %, mens i landlige områder var det bare 19 % - delvis fordi det mangler kvalifiserte terapeuter.

Hvem er riktig for familiebehandling, og hvem for medikamenter?

Det er ikke bare om depresjonens alvorlighetsgrad - det er om familien.

• Velg familiebehandling hvis: Familien har dårlig kommunikasjon, høy kritikk, eller barnet har selvmordstanker. Det er også bra hvis barnet har vanskelig for å snakke alene med en terapeut.
• Velg medikamenter hvis: Depresjonen er alvorlig, barnet er svært tilbaketrukket, eller det ikke er mulig å få hele familien til å delta. SSRI kan gi raskere lindring.
• Velg begge hvis: Depresjonen er moderat til alvorlig, og familien er villig til å delta. Det er den mest effektive kombinasjonen.

En ny modell fra Johns Hopkins University (2023) viser at familiebehandling vil bli førstelinjens behandling for 45 % av tilfellene innen 2030 - opp fra 28 % i 2023. Grunnen? Den er mer kostnadseffektiv. Det koster 12 500 dollar per kvalitetsjustert livsår - mot 18 200 dollar for medikamenter alene.

Hva er utfordringene i dag?

Det finnes ikke nok terapeuter. I USA er det bare 8 500 sertifiserte familiebehandlere for barn og ungdom - for en befolkning på 42 millioner. I mange steder venter man 12-18 måneder på en ledig tid.

Det er også problemer med tilgang. I 31 % av tilfellene i mange byer er det kulturelle barrierer: språk, tro, eller tradisjoner som gjør det vanskelig å snakke om følelser. Og i 29 % av negative erfaringer, opplevde barn og foreldre at terapeuten tok side - enten mot foreldre eller barn. Det ødelegger tilliten.

Det er også en stor misforståelse: mange tror at medikamenter er «lettere» enn terapi. Men det er ikke sant. Å ta en pil hver dag, og møte lege hver måned, er like tungt som å delta i familiesamtaler. Det krever like mye tålmodighet.

Hva gjør man nå?

Start med å snakke med barnelege eller skolepsykolog. De kan gjøre en skjermet vurdering av depresjon. Hvis det ser ut til å være alvorlig, bør de foreslå en av to veier:

1. Start med 6-8 uker med aktivt støtte og oppfølging - snakk mer, lytt mer, reduser kritikk. Se om det hjelper.
2. Hvis det ikke hjelper, velg mellom ABFT eller SSRI - eller begge.

Hvis du er usikker, ring SAMHSA sin helpline: 1-800-662-4357. De har rådgivere som kan hjelpe deg å finne terapeut i nærheten. I Norge kan du kontakte barne- og ungdomspsykiatrien på sykehuset - eller ringe Helsedirektoratets rådgivningstjeneste.

Det er ikke en race. Det handler om å finne riktig vei for din familie. Ingen behandling er perfekt. Men flere barn og ungdommer blir bedre når de får både kjærlighet og kunnskap - og ikke bare en pil.