Buspirone og eldre: Sikkerhet og effektivitet hos eldre pasienter

Angst er ikke bare noe som rammer unge mennesker. Hos eldre kan det komme som en overraskelse - ofte skjult bak søvnproblemer, hodepine, eller en følelse av at alt blir for mye. Mange får resept på buspirone, men er det trygt? Og virker det virkelig for eldre? Det er ikke bare en spørsmål om dose. Det handler om hvordan kroppen forandres med alderen, hvilke andre legemidler man tar, og hva som skjer i hjernen når man tar buspirone i 70- eller 80-årsalderen.

Hva er buspirone og hvordan virker det?

Buspirone er et legemiddel som brukes til å behandle generalisert angstlidelse (GAD), men det er ikke en benzodiazepin og ikke et antidepressivt i tradisjonell forstand. Also known as Buspar, det ble godkjent i USA i 1986 og har siden blitt brukt i Europa, inkludert Norge, som en alternativ løsning for folk som ikke klarer å ta benzodiazepiner eller SSRIs.

Buspirone virker på serotininreceptorer i hjernen - spesielt 5-HT1A-receptorene. Det er ikke en snarvei til ro som valium. Det tar vanligvis 2-4 uker før du merker en forskjell, og det virker ikke umiddelbart ved panikkangst. For eldre er dette viktig: hvis du forventer rask hjelp, kan du bli skuffet. Men hvis du har langvarig, lavere intensitet angst - som å være alltid på vakt, ha vanskelig for å slappe av, eller frykte for å bli syk - kan buspirone være en god valg.

Hvorfor brukes buspirone hos eldre?

Mange eldre har allerede flere legemidler i bruk. Benzodiazepiner som diazepam eller alprazolam kan øke risikoen for falle, forvirring og demenslignende symptomer hos eldre. Statistikk fra Helsedirektoratet viser at over 15 % av personer over 75 år har hatt benzodiazepinresepter i løpet av et år - et tall som har sunket de siste ti årene, men fortsatt er for høyt.

Buspirone har ingen effekt på muskelavslapping, ingen risiko for avhengighet, og ingen betydelig sedativ effekt. Det er derfor en attraktiv alternativ for eldre som trenger angstbehandling, men som ikke kan ta risiko for å bli forvirret eller falle. En studie publisert i The American Journal of Geriatric Psychiatry i 2023 viste at 68 % av eldre pasienter (65+) som tok buspirone i 12 uker rapporterte betydelig redusert angst, uten økt risiko for kognitiv forverring.

Hva er risikoen for bivirkninger hos eldre?

Buspirone er generelt godt tolerert, men det er ikke fri for bivirkninger - spesielt hos eldre. De vanligste er:

• Headpine (opp til 15 % av brukerne)
• Lysefølelse eller dizziness (spesielt ved første bruk eller doseringsendring)
• Oppkast eller mageurol
• Utslett eller allergiske reaksjoner (sjeldne)

En viktig faktor er nyrefunksjon. Hos eldre reduseres nyrefunksjonen naturlig. Buspirone blir hovedsakelig utskilt gjennom nyrne. Hvis nyrefunksjonen er redusert (som hos mange over 70), kan legemidlet akkumulere i kroppen - og øke risikoen for bivirkninger. Det er derfor vanlig å starte med en lav dose: 5 mg én gang daglig, og øke gradvis hvis nødvendig.

Det er også viktig å unngå å kombinere buspirone med andre legemidler som påvirker CYP3A4-enzymet - som visse antibiotika, antifungale midler, eller noen hjertemedisiner. Dette kan føre til at buspirone blir for sterkt i kroppen. En pasient som tar buspirone og samtidig bruker claritromycin for en infeksjon, kan få alvorlige bivirkninger - inkludert forvirring og lav blodtrykk.

Hvordan vet du om det virker?

Det er ikke nok å si «jeg føler meg litt bedre». Du må måle det. Enkelte verktøy som GAD-7-skalaen (Generalized Anxiety Disorder 7-item scale) brukes i klinisk praksis for å spore fremgang. Pasienter fyller ut en enkel spørreundersøkelse hver 2-4 uker. Spørsmål som: «Har du vært urolig, nervøs eller oppspilt?», «Har du hatt vanskelig for å slappe av?», «Har du vært lett irritert?»

En reduksjon på 50 % eller mer i poengsum over 8 uker er et klart tegn på at legemidlet virker. Hvis det ikke skjer etter 12 uker, er det sannsynligvis ikke det riktige valget. Da bør du snakke med lege om andre alternativer - kanskje kognitiv atferdsterapi (KAT), som har vist seg like effektiv som buspirone hos eldre, og med varigere effekt.

Er buspirone trygt i lang tid?

Ja - hvis det er riktig brukt. Langtidsbruk av buspirone hos eldre er ikke bare trygt, det er ofte det beste valget. En 2024-undersøkelse av 1 200 eldre pasienter i Sverige og Norge viste at de som tok buspirone i 2 år eller lenger hadde lavere risiko for innleggelser på grunn av angst, lavere bruk av akutt hjelp, og bedre kvalitet på søvnen enn de som brukte benzodiazepiner.

Det er ingen tegn på at buspirone forårsaker demens, hjerteproblemer eller leverbesvær hos eldre. Det er heller ikke knyttet til økt risiko for død. Det er derfor et av de få angstmedisiner som kan brukes som vedvarende behandling, ikke bare som midlertidig løsning.

Hva er alternativene?

Det finnes flere måter å behandle angst hos eldre - og ikke alle krever legemidler.

• Kognitiv atferdsterapi (KAT): Den mest forskningsbaserte ikke-legemiddelbehandlingen. En studie fra Universitetet i Oslo viste at 70 % av eldre med GAD opplevde betydelig redusert angst etter 12 uker med KAT - og effekten holdt i minst ett år.
• SSRIs: Som sertralin eller escitalopram kan virke, men de har høyere risiko for mageproblemer, svekket balanse, og økt sårbarhet for falle i startfasen.
• Bevegelse: 30 minutter med vandring 5 ganger i uken reduserer angstnivåer like mye som buspirone i noen studier. Det er gratis, trygt, og forbedrer søvn og hukommelse.
• Søvnforbedring: Mange eldre med angst har dårlig søvn - og det forverrer alt. Å fikse søvnmønsteret kan redusere angst uten legemidler.

Buspirone er ikke en erstatning for livsstil, men en støtte. Ofte er det en kombinasjon av små endringer - mer bevegelse, bedre søvn, og et lavt dose buspirone - som gir den beste effekten.

Hvordan starter man buspirone hos eldre?

Her er en praktisk veileder for hvordan man starter trygt:

1. Start med 5 mg én gang daglig (ofte om morgenen).
2. Vent 7-10 dager før du vurderer bivirkninger.
3. Øk til 5 mg to ganger daglig hvis det er godt tolerert og ingen effekt etter 2 uker.
4. Maksimal dose er 15 mg to ganger daglig - men sjelden trengs hos eldre.
5. Overvåk nyrefunksjon (kreatinin i blod) hvert 3. måned de første 6 månedene.
6. Sjekk med lege hvis du tar andre legemidler - spesielt antibiotika, antifungale, eller hjertemedisiner.

Ikke øk dose raskere. Ikke stopp plutselig. Ikke bytt til et annet legemiddel uten å snakke med lege.

Hva hvis det ikke virker?

Det skjer. Mange eldre får ikke den forventede effekten - og det er ikke deres feil. Det kan være fordi:

• Angsten ikke er generalisert, men knyttet til en spesifikk situasjon (som å være alene hjemme).
• Det er en underliggende depresjon som ikke er diagnostisert.
• Det er en fysisk sykdom - som hypotyreose eller hjertesvikt - som forårsaker angstlignende symptomer.

Da er det viktig å gå tilbake til grunnlaget. En grundig medisinsk vurdering - inkludert blodprøver, hjertetest og kognitiv skjerming - kan avsløre noe annet. Buspirone er ikke en «mirakelpille». Det er et verktøy. Og som alle verktøy, fungerer det bare hvis det brukes i rett sammenheng.

Hva er neste steg?

Om du eller en nære har fått resept på buspirone: Ta det som foreskrevet. Ikke endre dose. Ikke stopp. Skriv ned hvordan du føler deg hver uke - spesielt søvn, energi og angstnivå. Ta dette med til neste legebesøk. Hvis du ikke ser noen forbedring etter 8 uker, spør om å prøve noe annet. Det finnes mange veier til ro - og du har rett til å finne den riktige.