Aspirin og hårtap: Kan det hjelpe mot vanlig håravfall?

Har du prøvd alt for å stoppe håravfall - fra dyr shampoer til kosttilskudd - og nå tenker du: aspirin kan kanskje hjelpe? Det er en idé som har spredd seg på sosiale medier, men hva sier vitenskapen? Er aspirin virkelig et mulig hjelpemiddel mot tynt hår eller uttømt hårrot?

Hva skjer når du taper hår?

Håravfall er ikke bare et estetisk problem. For mange er det et tegn på stress, hormonforstyrrelser eller en underliggende helseutfordring. Det vanligste årsaken til håravfall hos både menn og kvinner er androgenetisk alopesi - ofte kalt arvelig håravfall. Her angriper hormoner som DHT (dihydrotestosteron) hårrotene, gjør dem mindre og mindre over tid, til de ikke lenger kan produsere synlig hår.

Men det er ikke bare arv. Inflamasjon i hudpålene kan også bidra til at hårrotene blir svekket. Når huden rundt hårrotene er irriteret, reduseres blodtilførselen, og hårveksten forsinkes. Her kommer aspirin inn i bildet - ikke fordi det er et hårvekstmedikament, men fordi det har egenskaper som kan påvirke inflamasjon.

Hvordan virker aspirin på kroppen?

Aspirin inneholder salisylsyre - en substans som har vært brukt i tusenvis av år for å lindre smerte og redusere feber. I moderne medisin brukes det som et antiinflammatorisk og blodtynnende middel. Salisylsyre er også en kjent ingrediens i hudpleieprodukter, spesielt for akne og skallepsoriasis, fordi den hjelper til med å fjerne døde hudceller og redusere rødme og irritering.

Det er her forbindelsen til håravfall kommer inn. Hvis inflamasjon i hudpålene bidrar til håravfall, og aspirin reduserer inflamasjon - da er det logisk å tenke at det kan hjelpe. Men det er en stor forskjell mellom å redusere hudirritasjon og å gjenopprette hårrot som allerede er skadet av DHT.

Er det vitenskapelige bevis for aspirin mot håravfall?

Nei. Det finnes ingen kliniske studier som viser at aspirin, enten tatt som tablett eller brukt på huden, forbedrer hårvekst hos mennesker med androgenetisk alopesi. Enkelte laboratoriestudier har vist at salisylsyre kan hemme DHT i reaksjoner i reagensglass, men det er langt fra å vise at det fungerer på en menneskelig skalle.

En studie fra 2021 i Journal of Clinical and Aesthetic Dermatology undersøkte salisylsyre i hårpleieprodukter og fant ingen signifikant økning i hårantall etter 6 måneder. Det var en liten gruppe, og resultatene var ikke overbevisende. Andre studier har sett på salisylsyre som en hjelp til å forbedre opptak av andre hårvekstmidler, som minoxidil - men ikke som et selvstendig behandlingsmiddel.

Det betyr at hvis du forventer at aspirin skal gjøre hårtykkere eller stoppe håravfall, så er du sannsynligvis skuffet. Det er ikke et bevist hjelpemiddel - og det er ikke noe du bør stole på som hovedbehandling.

Hva med aspirin som skallemaske?

Det er mange videoer og blogger som anbefaler å blande aspirintabletter med vann, honning eller aloe vera og bruke det som en maske. Tanken er at salisylsyren vil rense skallen, redusere fett og åpne hårrotene for bedre blodtilførsel.

Her er det noen reelle risikoer. Aspirin er surt. Hvis du bruker det direkte på huden, spesielt hvis du har en sensitiv skalle, kan det føre til forbranning, tørrhet eller til og med irritasjon som forverrer håravfall. Det er ikke som å bruke en mild salisylsyre-shampoo med 0,5-2 % innhold - det er å bruke ren, koncentrert salisylsyre som er beregnet for å lindre smerte, ikke for å pleie huden.

En person i Ålesund som prøvde dette i 2024 rapporterte rødhet og kløe etter bare to bruk. Håret fikk ikke tykkere, men skallen ble mer irriteret. Det er ikke en risiko du bør ta uten råd fra en helsefaglig yrkesutøver.

Hva fungerer faktisk mot håravfall?

Hvis du virkelig vil gjøre noe med håravfall, så er det bedre å fokusere på midler som faktisk har dokumentert effekt:

• Minoxidil - et lokalbehandling som er godkjent av helsemyndigheter i Norge og over 50 land. Det forlenger vekstfasen til hårrotene og kan forsterke tynt hår.
• Finasterid - en tablett som blokkerer DHT. Bare tilgjengelig med resept, men har vist seg å stoppe eller reversere håravfall hos mange menn.
• Low-level laser therapy (LLLT) - en ikke-invasiv behandling med laserlys som har vist seg å stimulere hårrotene i kliniske tester.
• Ernæring og stresshåndtering - mangler i jern, zink, vitamin D eller B-vitaminer kan forverre håravfall. Blir du stresset, øker kroppens kortisol - noe som kan forsterke håravfall.

Disse metodene har årtier med forskning bak seg. Aspirin har ikke det.

Hvordan unngå fallgruvene

Det er mange produkter på markedet som bruker «aspirin» som et markedsføringsord. Du finner «aspirin-shampoer», «hårveksttabletter med aspirin» og selv «hårvekstserum med salisylsyre fra aspirin».

Men her er det viktig å forstå: Hvis et produkt inneholder salisylsyre, så er det ikke fordi det er aspirin. Det er fordi produsenten har valgt å bruke en ren, sikker form av salisylsyre i en konsentrasjon som er trygg for huden - ikke en pulverisert aspirintablett fra apoteket.

Det er også viktig å vite at aspirin ikke er trygt for alle. Barn, gravide kvinner og folk med blødningssykdommer eller allergi mot salisylsyre bør unngå det. Å bruke det på skallen kan være farlig hvis du har åpne sår, eksem eller psoriasis.

Hva bør du gjøre nå?

Hvis du har merket at du taper mer hår enn vanlig - spesielt hvis det skjer i et mønster (f.eks. tilbakegang i pannen eller tynt hår på toppen) - så bør du ikke vente og prøve hjemmemidler. Gå til en helsefaglig yrkesutøver. En hudlege eller en spesialist i hår og hud kan gjøre en analyse, ta blodprøver og finne ut om det er hormoner, ernæring eller en annen årsak.

Det er ikke vanskelig å få hjelp. I Norge har du tilgang til hårspesialister via helsevesenet, og mange behandlinger er dekket av folkehelseordningen hvis det er en medisinsk årsak.

Aspirin kan være et godt middel mot hodepine - men ikke mot håravfall. Det er ikke en miraclebehandling. Det er en tablett som har sin plass i medisin, men ikke i hårpleie. Å tro det er, kan koste deg tid, penger og enda mer hår.

Håravfall er ikke ditt ansvar. Det er en medisinsk tilstand som kan håndteres - men bare med riktig informasjon og riktig behandling. Ikke la sosiale medier og gamle tips overta din helse.