Sikker bruk av legemidler ved kroniske sykdommer: Praktiske råd for langvarig behandling

Hvorfor er legemiddelsikkerhet viktig når du har en kronisk sykdom?

Hvis du har en kronisk sykdom som diabetes, høyt blodtrykk, hjertesvikt eller arthritis, er du sannsynligvis avhengig av legemidler hver dag. Men det er ikke nok å ta dem - du må ta dem sikkert. Mange tror at hvis legemidlene er preskribert av en lege, er de trygge. Det er ikke sant. Langvarig bruk av flere legemidler øker risikoen for alvorlige bivirkninger, feil i dosering og farlige interaksjoner. Verden helseorganisasjonen (WHO) sier at over 100 millioner mennesker verden over blir skadet hvert år av feil med legemidler. I Norge er det ofte eldre som lider mest - over 90 % av folk i pleiehjem bruker fem eller flere legemidler hver dag. Det er ikke normalt. Det er farlig.

Hva er polyfarmasi, og hvorfor er det et problem?

Polyfarmasi betyr at du bruker fem eller flere legemidler samtidig. Det er ikke bare et ord - det er en reell risiko. Hver gang du legger til et nytt legemiddel, øker du sjansen for at det kolliderer med et annet. For eksempel: hvis du tar aspirin og diclofenac sammen, øker du risikoen for blødninger i magesekken. Hvis du har høyt blodtrykk og tar en diuretisk pluss en blodtrykksnedsende, kan du bli svimmel og falle. Det er ikke teori. Det skjer hver dag i norske hjem og pleiehjem. En studie fra American Academy of Family Physicians viser at polyfarmasi øker risikoen for sykehusinnleggelse, tap av mobilitet og selv død. Ikke alle legemidler er nødvendige. Noen er bare med fordi ingen har tatt tid til å sjekke om de fortsatt trengs.

Hvordan unngå farlige legemiddelinteraksjoner

Det enkleste du kan gjøre er å ha en oppdatert liste over alle legemidlene dine - ikke bare de du tar hjemme, men også de du har fått på sykehus, hos tannlegen eller i akuttomsorg. Denne listen skal inneholde:

• Navn på legemidlet (både generisk og varenavn)
• Dosering (hvor mye og hvor ofte)
• Hvorfor du tar det (for eksempel: "for blodtrykk", "for smerte", "for hjerterytme")
• Hvilken lege har preskribert det

Ha denne listen med deg til alle legebesøk - ikke bare når du er syk. Ta den med til apoteket. Vis den til sykepleieren hvis du blir innlagt. Det er ikke nok å si: "Jeg tar så og så mange piller". Du må vite hva du tar og hvorfor. Når du får et nytt legemiddel, spør alltid: "Hva gjør dette? Hvorfor trenger jeg det nå? Er det trygt sammen med mine andre legemidler?"

De syv rettighetene til sikker legemiddelbruk

Det finnes en enkel, praktisk modell som heter "de syv rettighetene". Den brukes av sykepleiere og farmasøytter over hele verden for å unngå feil. Du kan bruke den selv:

1. Riktig pasient - Er det din pil? Sjekk navnet på pakken.
2. Riktig legemiddel - Ikke bytt ut et legemiddel med et annet bare fordi det ser likt ut.
3. Riktig dose - Ikke del piller uten å spørre lege eller farmasøyt. Noen piller kan ikke deles.
4. Riktig vei - Er det en pille, en injeksjon, en salve? Ikke slår inn en pille i øyet.
5. Riktig tid - Ta legemidlene når de skal tas. Ikke vent til du har lyst.
6. Riktig dokumentasjon - Skriv ned når du har tatt det. Bruk en app, en kalender eller en enkel liste.
7. Riktig respons - Hva skjer når du tar det? Får du smerter, svimmelhet, oppkast? Meld det til lege eller farmasøyt.

Denne modellen er ikke for sykehus. Den er for deg. Hvis du kan svare på alle syv spørsmålene hver gang du tar et legemiddel, reduserer du risikoen for feil med over 70 %.

Hvordan huske å ta legemidlene hver dag

Det er ikke nok å vite hva du skal ta - du må også ta det. En studie fra CDC viser at bare 74 % av pasienter med kroniske sykdommer tar legemidlene som de skal. De som får hjelp fra en farmasøyt og en sykepleier i team, øker denne sifret til 89 %. Hvordan gjør du det?

• Bruk en legemiddelkasse med fester for hver dag og tid på døgnet. De finnes i apoteket og koster ikke mye.
• Sett minner på telefonen. Ikke bare "ta piller" - skriv: "Ta 10 mg bisoprolol for blodtrykk".
• La en pårørende sjekke om du har tatt det. Ikke skyldig - hjelp.
• Ikke stopp legemidler selv. Ikke fordi du føler deg bedre. Ikke fordi du har fått for mye. Ikke fordi det koster for mye. Snakk med lege først.

Hvis du ikke kan åpne flaske, bruk en åpner. Hvis du ikke kan lese etiketten, spør om en stor skriftutgave. Hvis du ikke kan komme til apoteket, spør om levering. Det finnes løsninger. Du trenger ikke å overleve med feil.

Hvordan få hjelp til å redusere antall legemidler

Det er ikke alltid mer bedre. Noen ganger er mindre mer. En lege eller farmasøyt kan gjøre en legemiddelgjennomgang - en systematisk sjekk av alle legemidlene dine. De spør:

• Hvilket legemiddel gir deg mest nytte?
• Hvilket legemiddel har du tatt i 10 år - og er det fortsatt nødvendig?
• Hvilket legemiddel kan du slutte med uten å risikere at sykdommen vender tilbake?

Denne gjennomgangen skal skje minst én gang hvert år, spesielt hvis du har flere legemidler. Det er ikke en formell prosedyre - det er en helsehjelp. Du har rett til denne. Ikke vent til du blir syk. Spør din lege: "Kan vi gjøre en legemiddelgjennomgang?"

Hva hvis legemidlene koster for mye?

En av de største grunnene til at folk ikke tar legemidlene sine er prisen. I Norge er det bedre enn mange land, men det er fortsatt folk som må velge mellom mat og legemidler. Hvis du ikke klarer å betale:

• Spør apoteket om du kan få en billigere generisk variant.
• Spør lege om det finnes et legemiddel som er dekket av staten.
• Søk om hjelp fra kommunen eller Helsedirektoratet. Det finnes støtteordninger for folk med kroniske sykdommer.

Å slutte å ta legemidler fordi du ikke kan betale, er farligere enn å betale for dem. Det er ikke en løsning - det er en risiko for død.

Hva med teknologi og digitale verktøy?

Det er mange apper som hjelper deg å huske, spørre og dokumentere. Noen som fungerer bra i Norge:

• Legemiddelhjelp - En app utviklet av Apotek 1 som minner og viser bivirkninger.
• Min Legemiddel - En digital legemiddelliste som du kan dele med lege og apotek.
• Helsehjelp - En tjeneste fra Helsedirektoratet som kobler sammen din legemiddelhistorikk fra alle helseinstitusjoner.

Disse verktøyene reduserer feil med opptil 55 % ifølge studier fra tidligere år. Men teknologi er ikke en erstatning for menneskelig kontakt. Bruk dem som hjelpemidler - ikke som enkelt løsning.

Hva skjer hvis du ikke gjør noe?

Ikke ta legemidlene som du skal - og du øker risikoen for:

• Større sykdomsforverring (for eksempel: hjerteinfarkt, slag, nyrerelaterede problemer)
• Flere sykehusinnleggelse
• Tap av selvstendighet
• Feil diagnose - for eksempel at du blir regnet for å ha demens når det egentlig er en legemiddelbivirkning

Det er ikke bare om å leve lengre. Det er om å leve bedre. Å ta legemidlene riktig betyr at du kan gå, snakke, spise, og være med i livet uten å være avhengig av sykehus eller hjelp.

Start i dag - trekk opp listen

Du trenger ikke å vente til neste legebesøk. Gå i dag, ta ut en papir og en blyant. Skriv ned alle legemidlene du tar - selv de du bare tar sjelden. Sjekk med apoteket om du har glemt noe. Ta en fotograf av listen. Send den til en pårørende. Skriv ned spørsmål du vil stille lege. Gjør det nå. Ikke i morgen. Ikke neste uke. I dag. Det er det enkleste du kan gjøre for å beskytte deg selv. Og det kan redde livet ditt.