Migrain er ikke bare en kraftig hodepine. Det er en kompleks nevrologisk sykdom som påvirker over en milliard mennesker verden over, og i Norge er det sannsynligvis noen du kjenner - kanskje selv. Migrainepassene kommer plutselig, ofte med forvarsel som lysflimmer, kvalme eller endret humør. Og når de kommer, kan de ta vekk hele dager - eller uker. Det finnes ikke en enkel kur, men det finnes gode måter å håndtere det på. Og det er her det virkelig skjer: i kombinasjonen av å stoppe hver enkelt发作 og å redusere hvor ofte de kommer.
Hva gjør migrain så spesiell?
Migrain skiller seg fra vanlig hodepine ved flere klare tegn. Ifølge den internasjonale klassifiseringen ICHD-3 (2018) må en migrainepass vare mellom 4 og 72 timer, være på én side av hodet, pulsere, og være så alvorlig at du unngår vanlige aktiviteter. Du får ofte også kvalme, oppkast, eller blir ekstremt følsom for lys og lyd. Noen får forvarsel - en aura - som kan være synsforstyrrelser, ting som ser ut som stjerner eller bølger, eller følelsesløshet i armen. Det er ikke bare hodepine. Det er et hjernestøt.
Det er viktig å vite: du trenger ikke MRI eller CT-scan for å få diagnosen. En erfaren lege som spesialiserer seg på hodepine kan gjenkjenne migrain med 95 % nøyaktighet bare ved å snakke med deg. Hvis du har hodepine mer enn 15 dager i måneden i mer enn tre måneder, med minst åtte av disse som oppfyller migrainekriterier, er det kalt kronisk migrain. Det er en annen verden enn episodisk migrain - og krever en annen tilnærming.
Forebygging: Når du vil ha færre pass
Hvis du får migrain mer enn fire ganger i måneden, eller hvis hver pass er så kraftig at den forstyrer livet ditt, bør du tenke på forebygging. Det handler ikke om å vente på at det kommer. Det handler om å redusere sjansen for at det kommer i det hele tatt.
De første valgene er ofte gamle, trygge medisiner. Beta-blockere som propranolol eller metoprolol har vært brukt i over 40 år. De fungerer ikke for alle, men for mange reduserer de antallet pass med halvparten. Topiramat (Topamax) er en antiepileptisk medisin som også er god for migrain - men den kan gi hodepine, minneproblemer og vanskeligheter med å finne ord. Over 60 % av de som prøver den stopper med den innen seks måneder fordi sidevirkningene blir for vanskelige.
Den største forandringen de siste årene har vært CGRP-antikroppene. Disse er de første medisinene som er spesifikt utviklet for migrain. De blokkerer et molekyl som spiller en nøkkelrolle i å utløse passene. Erenumab, fremanezumab, galcanezumab og eptinezumab blir gitt som injeksjon - enten hver måned eller hvert kvartal. Studier viser at halvparten av brukerne får minst 50 % færre hovedpine-dager. Og de har mye færre sidevirkninger enn topiramat. Problemet? Prisen. De koster 650-750 kroner per måned. I Norge er de ikke alltid dekket av sykehuset, og mange får nektet godkjenning fra kommunen.
For de med kronisk migrain er Botox en god alternativ. Det gis som 31-39 injeksjoner i hodet og halsen hvert tredje måned. Det reduserer antall hovedpine-dager med 8-9 per måned. Det virker ikke for alle, men for noen er det livsforandrende.
Ikke-medikamentøse metoder er også viktige. Cefaly - et lite apparat som du setter på panden i 20 minutter hver dag - har vist seg å redusere antall pass med 38 % i studier. Det er ikke en miracle, men det er en mulighet uten piller. Samme gjelder gammaCore - et apparat du bruker på halsen - og mindfulness-øvelser. En 8-ukers mindfulnesskurs i en studie fra 2022 reduserte hodepine-dager med 1,4 per uke. Det er ikke mye, men det er nok til å få livet tilbake.
Akutt behandling: Når passen kommer
Når migrainen kommer, vil du ha den borte - så fort som mulig. Her er det to veier: vanlige smertestillende og migrainespesifikke medisiner.
For lette pass kan du begynne med vanlig ibuprofen (400 mg) eller naproxen (500-850 mg). De hjelper ikke alltid, men for noen er det nok. En kombinasjon av paracetamol, aspirin og koffein (som i Excedrin) fungerer litt bedre - men bruk dem ikke mer enn 10 dager i måneden. Hvis du gjør det oftere, risikerer du å utvikle en ny type hodepine: medisinoverbrukshodepine. Den er verre enn den originale migrainen.
Triptaner er kjernebehandlingen for de fleste. Sumatriptan, rizatriptan, zolmitriptan - de er de mest brukte. De fungerer ofte innen 30 minutter. De kan gi trykk i brystet, svimmelhet eller kvalme - men for mange er det en liten pris for å bli kvitt passen. De er ikke trygge for folk med hjerte- eller blodtrykksproblemer. Hvis du har hatt hjerteinfarkt, angina eller stent, bør du ikke bruke dem.
De nyeste medisinene - gepanter og ditans - er en god løsning for folk som ikke kan ta triptaner. Ubrogepant og rimegepant er tabletter som blokkerer samme molekyl som CGRP-antikroppene, men i stedet for å gi dem hver måned, tar du dem når passen kommer. Rimegepant er spesiell - den kan brukes både akutt og for forebygging. I en studie fikk 19 % av brukerne ingen hodepine etter to timer - mot 12 % med placebo. Det er ikke perfekt, men det er en ny mulighet.
For kvalme og oppkast hjelper metoklopramid eller proklorperazin. De gis ofte som injeksjon i akuttsituasjoner, og de reduserer kvalme med over 70 %. De er en viktig del av behandlingen - ikke bare en tillegg.
Det finnes ikke en god grunn til å bruke narkotika som morfin eller barbiturater. De er farlige, avhengighetsskapende og øker risikoen for medisinoverbruk. De bør unngås - og det gjør de i de fleste land, inkludert Norge.
Hvem trenger hjelp fra spesialist?
Ikke alle trenger en nevrolog. Men hvis du har prøvd minst tre forskjellige forebyggende medisiner uten resultat, eller hvis du har mer enn 15 hovedpine-dager i måneden, bør du bli sendt videre. Det finnes ikke mange spesialister i Norge, men det er flere enn før. Det er også nye kurs som lærer leger i primærhelsetjenesten å gjenkjenne migrain bedre - og 87 % av dem som tar kursene får diagnosen riktig.
Det å holde en hodepinekalender er kanskje den mest effektive, men minst brukte, metoden. Mange tror de vet hva som utløser dem - vær, søvn, mat, stress. Og de har ofte rett. Men det er ikke nok å tenke det. Du må skrive det ned. Hver dag. Hva du spiste, hvor lenge du sovde, værforholdene, stressnivået. Etter tre til seks måneder ser du mønstre. En studie viste at folk som brukte en app til å logge hodepine hadde 40 % bedre gjennomføring enn dem som skrev på papir.
Hva fungerer ikke - og hva er farlig?
Det finnes mange løfter. Helt riktig, men mange av dem er skadelige.
Å bruke Excedrin eller andre kombinasjonsmedisiner 15 dager i måneden kan føre til at du får hodepine hver dag. Det er ikke en overdrivelse. Det skjer. Og det tar 6-12 måneder å komme seg fra det. Det er en hard detox - med tilbakefall, kvalme, sult, og hodepine som ikke vil gå. Ikke la det komme så langt.
Topiramat kan gi deg hodepine, minneproblemer, og gjøre det vanskelig å snakke. Mange stopper med den. Men hvis du starter lavt og øker gradvis, kan du unngå de verste sidevirkningene. En studie viste at bare 28 % stoppet med den når de økte dosis langsomt - mot 55 % når de startet med høy dose.
CGRP-antikroppene er dyre. Og mange får nektet godkjenning. Men det er ikke fordi de ikke virker. Det er fordi systemet er treigt. Det finnes støttesystemer fra farmasøytiske selskaper som hjelper med godkjenning - og 85 % av dem som bruker dem får tilgang.
Det er håp - og det er fremtid
Migrain er ikke bare en hodepine. Det er en sykdom som har vært ignorert i århundrer. Men det endrer seg. Atogepant - en ny medisin som kan brukes både akutt og for forebygging - ble godkjent i 2023. Det er den første som gjør begge deler. I fremtiden vil vi kanskje bruke genetisk testing og wearable-enheter som kan forutsi en pass 12-24 timer før den kommer. Det er ikke science fiction - det er i ferd med å bli virkelighet.
Det er ikke bare om å ta medisiner. Det er om å finne ut hva som virker for deg. Noen klarer seg med Cefaly og en god søvnrutine. Andre trenger CGRP-antikroppene. Og noen trenger begge deler. Det viktigste er å ikke gi opp. Og å ikke leve i frykt for neste pass. Det finnes veier ut. Og de er bedre enn noensinne før.
Hva er forskjellen mellom migrain og vanlig hodepine?
Migrain er ikke bare en kraftig hodepine. Den er ofte på én side, pulsérer, og kommer med kvalme, lysfølsomhet og lydfølsomhet. Vanlig hodepine (som spenningshodepine) er vanligvis begge sider, ikke pulsérer, og kommer ikke med disse tilleggsymptomen. Migrain kan også ha en aura - som lysflimmer eller følelsesløshet - før hodepinen kommer. Det er en nevrologisk sykdom, ikke bare smerte.
Hvorfor kan jeg ikke bare ta flere ibuprofen når jeg har migrain?
Fordi du kan utvikle medisinoverbrukshodepine. Hvis du bruker smertestillende medisiner - inkludert ibuprofen - mer enn 10 dager i måneden, kan du få hodepine hver dag. Det er ikke migrain lenger - det er en ny sykdom som er mye vanskeligere å behandle. Det krever å stoppe medisinen helt, og det kan ta flere måneder før du blir bedre.
Er CGRP-antikroppene trygge?
Ja, de er svært trygge. De har ikke de samme sidevirkningene som topiramat eller beta-blockere. De virker ikke på hjertet eller hjernen på en måte som forårsaker hodepine, minneproblemer eller vektøkning. De eneste rapporterte sidevirkningene er lett rødhet eller smerter ved injeksjonsstedet. De er ikke farlige for hjertet, så de er trygge for folk som ikke kan ta triptaner.
Hvorfor er Cefaly ikke mer populært i Norge?
Fordi det ikke er dekket av sykehuset, og det må kjøpes selv. Det koster ca. 3 000 kroner. Mange tror det er en "helt ny teknologi" - men den er godkjent i Europa siden 2014 og har god dokumentasjon. Det fungerer for 38 % av brukerne, og det er en av de få behandlingene som ikke har noen systemiske sidevirkninger. Men fordi det ikke er med i offisielle retningslinjer som en førstevalg, blir det sjelden foreslått.
Kan migrain forsvinne helt?
For mange, ja - men ikke for alle. Migrain kan bli mindre alvorlig med alderen, og noen får helt opphør av passene etter 50-60 år. Det er ikke en kur, men det er en forbedring. Med riktig forebygging, unngåelse av utløsende faktorer, og riktig akutt behandling, kan mange leve et liv med bare 1-2 pass i året - eller ingen. Det handler om å ta kontroll - ikke å vente på at det går bort.
Hva skal du gjøre nå?
Start med å skrive ned hvert pass i en app eller en bok. Skriv når det kom, hvor lenge det varte, hva du hadde spist, hvor lenge du sovde, og om du hadde stress. Etter tre måneder ser du mønstre. Hvis du har mer enn fire pass i måneden, snakk med leken din om forebygging. Ikke vent til det blir verre. Det finnes bedre valg enn før. Og du har rett til å leve uten å vente på neste pass.