Melasma og skjoldbruskhormoner: årsaker, risiko og behandling

Har du merket at mørke flekker i ansiktet plutselig blir mer markante når du får en skjoldbruskhormonforstyrrelse? Det er ingen tilfeldighet - melasma og thyroidproblemer har flere felles biologiske veier. Denne artikkelen forklarer hvorfor, hvem som er i risikogruppen, og hvilke behandlinger som virker.

Hva er melasma?

Melasma er en kronisk hudtilstand med hyperpigmentering som typisk oppstår i ansiktet, spesielt på kinn, panne, nese og lepper. Tilstanden skyldes overaktiv melaninproduksjon i melanocyttene, ofte trigget av hormonelle endringer eller UV‑eksponering.

Hva er skjoldbruskhormonforstyrrelser?

Skjoldbruskhormonforstyrrelse er en samlebetegnelse for både undervarme (hypotyreose) og overaktive (hypertyreose) tilstander. Begge påvirker metabolismen, hudens struktur og hormonnivåene som kan modulere pigmenteringen.

Hvorfor påvirker skjoldbruskhormoner melasma?

Det finnes flere biologiske mekanismer som knytter sammen melasma og thyroidproblemer:

• Hormonell påvirkning - Skjoldbruskhormoner regulerer metabolismen av østrogen og progesteron. Økt østrogennivå, som ofte observeres ved hypothyreose, kan stimulere melanosomer til å produsere mer melanin.
• Autoimmunitet - Autoimmune thyroiditt (Hashimotos tyreoiditt) og Graves sykdom fører til kronisk betennelse og frigjøring av cytokiner som påvirker hudceller.
• Vitamin‑D‑mangel - Lavt nivå av vitamin D er vanlig både ved hypothyreose og ved melasma. Vitamin D har en dempende effekt på melaninproduksjon.
• Stress og ACTH - Thyreoideastimulering kan øke kortisol og ACTH, som igjen kan trigge melanosyter.

Hvem er i risikogruppen?

Følgende grupper har høyere sannsynlighet for å utvikle melasma i sammenheng med thyroidforstyrrelser:

1. Kvinner i fertil alder - spesielt under graviditet eller med hormonbehandling.
2. Personer med familiehistorie av autoimmune thyroidsykdommer.
3. Individuer med høy UV‑eksponering (sol eller solarium).
4. Pasienter med dårlig vitamin‑D‑status eller som bruker fotosensitiv medisin.

Diagnostisering av sammenhengen

Leger starter vanligvis med en grundig hudundersøkelse, fulgt av blodprøver for å avklare skjoldbruskhormonstatus.

Ved mistanke om melasma bør hudlegen også vurdere en Wood‑lamp eller dermatoskopi for å kartlegge dybden av pigmentet.

Behandlingsalternativer og forebygging

En helhetlig tilnærming fungerer best - både hud og skjoldbruskhormonbalansen må adresseres.

1. Kulturnormale hudpleierutiner

• Solbeskyttelse med SPF 30 eller høyere, helst fysisk filter (titanium‑dioxid eller zink‑oksid).
• Bruk av topiske depigmenterende midler som hydrokinon (2 %), azelainsyre eller k-vitamin.
• Eksfolierende syrer (glykolsyre, mandelsyre) kan forbedre hudtekstur, men må brukes med forsiktighet ved sensitiv hud.

2. Hormonell regulering

• Ved hypothyreose: Levothyroksintilskudd normaliserer TSH‑nivåer og reduserer østrogenoverskudd, noe som ofte demper melasma.
• Ved hypertyreose: Antityreoidale medisiner (metimazol) eller radiojod kan redusere den hormonelle aktiviteten som bidrar til pigmentering.
• Om nødvendig kan en gynekologisk rådgiver foreslå justering av p-piller eller hormonspiral for å stabilisere østrogen/ progesteronnivåer.

3. Immunmodulerende tiltak

• Vitamin‑D‑tilskudd (1000‑2000 IU daglig) har vist seg å forbedre både hud og thyroid funksjon.
• Omega‑3‑fettsyrer (fiskolje) kan dempe betennelse ved autoimmune thyroidsykdommer.

4. Livsstilsendringer

• Unngå direkte sol eksponering i rushtiden 10 - 14 timer.
• Spis en balansert diett rik på antoksidanter (bær, grønn te, brokkoli).
• Reduser stress gjennom yoga, meditasjon eller regelmessig mosjon - dette senker kortisol og ACTH.

Praktisk sjekkliste for pasienter

• Få kontroll på skjoldbruskhormoner: TSH, FT4, anti‑thyroid antistoffer.
• Bruk daglig solkrem med bredspektrum og høy SPF.
• Vurder topiske depigmenterende produkter etter hudlegens anbefaling.
• Ta vitamin‑D og omega‑3‑tilskudd i samråd med legen.
• Følg opp hudforandringer hver 4‑6 uke.

Vanlige spørsmål