Medisinsk risikooversikt for eldre
For eldre mennesker er det ikke bare vanlig å ta flere medisiner - det er ofte en overlevelsesstrategi. Men med hver ny tablett øker risikoen for alvorlige bivirkninger. En 75-årig person reagerer ikke på medisiner som en 45-årig. Kroppen forandres, og det betyr at samme dose som var trygg for deg for 20 år siden nå kan føre til styrter, forvirring eller selv blødning. Det er ikke bare en tilfeldig utfordring. Det er en systematisk helsefare som ofte går usett - fordi vi tror at medisiner fungerer likt for alle.
Hvorfor reagerer eldre annerledes på medisiner?
Kroppen forandres med alderen. Ikke bare blir man svakere - biologien forandres på en måte som endrer hele hvordan medisiner virker. Det er to hovedområder: farmakokinetikk (hva kroppen gjør med medisinen) og farmakodynamikk (hva medisinen gjør med kroppen).
For det første: nyrene. Etter 40 år taper man omtrent 0,8 mL/min i glomerulær filtreringsrate hvert år. Det betyr at medisiner som rennes ut gjennom nyrene - som digoksin, aminoglykosider og mange blodtrykksmedisiner - står lenger i kroppen. En vanlig dose kan bli to ganger så sterk. For det andre: leveren. Blodstrømmen til leveren synker med 20-40 % fra 25 til 65 år. Det reduserer første-pass-metabolismen. Medisiner som propranolol og verapamil blir derfor mer aktive og mer farlige.
Og så er det kroppssammensetningen. Mellom 25 og 80 år minker vanninnholdet med 15 %, mens fettprosenten stiger fra 25 % til nesten 50 % hos kvinner. Dette endrer hvor medisiner samler seg. Fettløselige medisiner som diazepam akkumuleres i fettvev og frigjøres sakte - med andre ord: effekten varer lenger. Vannløselige medisiner som lithium blir mer koncentrerte fordi det er mindre vann å fordype dem i. Og proteinnivået i blodet - spesielt albumin - synker med 10-15 %. Det betyr at mer av medisiner som warfarin er fri og virksom, ikke bundet til proteiner. En vanlig dose kan derfor bli en overdosis.
Hvilke medisiner er mest farlige for eldre?
Det finnes en liste som legger merke til de farligste medisinene for eldre. Den heter Beers-kriteriene, og den blir oppdatert hvert andre år. I 2023 inneholdt den 56 medisiner som bør unngås eller brukes med ekstrem forsiktighet hos personer over 65.
Her er noen av de mest problematiske:
- Diphenhydramin (i over-the-counter sovemidler og koldemedisiner): Forårsaker forvirring, forverrer demens og øker risikoen for delirium med over 4 ganger hos personer over 75.
- Benzodiazepiner (som diazepam og zolpidem): Øker risikoen for fall og hoftebrudd med 2-3 ganger. Zolpidem gir 80 % mer nøyaktig nedsatt funksjon neste dag hos eldre.
- Amitriptylin (et tricyklisk antidepressivt): Øker risikoen for urinretensjon med 3-4 ganger hos menn med forstørret prostata. En 78-årig mann i Florida måtte legges inn med kateter etter bare tre dager med dette middelet.
- NSAID-er (som ibuprofen og naproxen): Øker risikoen for blødning i mage-tarmkanalen med 300 % hos eldre - og det skjer ofte uten varsel.
- Warfarin: Selv små doser kan føre til ustabile INR-verdier. 35 % av eldre pasienter opplever ustabilitet, sammenlignet med 15 % hos yngre.
Det er ikke bare disse. Det er 19 medisinklasser som Beers-kriteriene anbefaler å unngå fullstendig hos eldre. Og det er ikke bare fordi de er farlige - det er fordi det finnes tryggere alternativer.
Hvorfor blir eldre så ofte syke av medisiner?
Det er ikke bare én grunn. Det er en kombinasjon av flere faktorer som sammen skaper en perfekt storm.
For det første: polyfarmasi. Over 48 % av eldre over 65 tar fem eller flere reseptpliktige medisiner hver måned. Det er ikke rare tilfeller - det er standard. Og med hvert nytt legemiddel øker risikoen for farlige interaksjoner. En pasient som tar warfarin, ibuprofen, diazepam og en beta-blokkere kan ha flere uventede effekter som hver for seg er farlige - men sammen kan de være livstruende.
For det andre: feil dosering. Mange legers utdannelse er basert på studier som bare inkluderer unge, sunne personer. Etter 75 år er det nesten ingen data. Derfor skrives mange resepter basert på standarddoser - som er farlige for eldre. En 82-årig kvinne fikk samme blodtrykksmedisin som en 50-årig mann - og falt og brakk hofte. Det skjer oftere enn du tror.
For det tredje: glømming og misforståelse. 45 % av eldre stopper medisiner fordi de får for mange bivirkninger. Men de stopper ikke fordi de snakker med legen. De stopper fordi de er forvirret, redd, eller tror det er normalt å føle seg dårlig. En 70-årig kvinne på Reddit skrev: "Jeg tok amitriptylin i tre måneder og følte meg som en gammel dødelig maskin. Jeg stoppet den uten å si noe. Jeg trodde det var alderen."
Hva kan gjøres for å gjøre medisiner tryggere?
Det finnes løsninger. De er ikke kompliserte - men de krever at vi endrer måten vi tenker på.
Start lavt og gå sakte. Det er en gammel regel, men den fungerer. For nyreutskilte medisiner bør startdosen være 25-50 % av den vanlige. Ikke 75 %. Ikke 90 %. 25-50 %.
Gjør regelmessige medisinske gjennomganger. Hver 3-6 måneder bør en pasient over 65 som tar flere medisiner ha en full gjennomgang med legen eller farmasøyt. Dette kalles en "Brown Bag Review" - pasienten tar med alle medisiner, inkludert over-the-counter og tilskudd, og legen ser hva som er nødvendig.
Avslutt medisiner som ikke lenger trengs. Dette kalles depreskription. Og det er kanskje det viktigste. En studie viste at 30-50 % av medisiner som gis til pasienter i pleiehjem er unødvendige. En 85-årig kvinne tar en beta-blokkere for høyt blodtrykk fra 1998 - men hennes blodtrykk er nå normalt. Hun tar et sovemiddel som øker risikoen for fall - men hun sover godt uten det. Hvorfor fortsetter den?
Bruk eGFR, ikke bare kreatinin. Når du vurderer nyrefunksjon hos eldre, bruk CKD-EPI-formelen. Serumkreatinin alene gir et falskt tryggt inntrykk - fordi eldre har mindre muskelmasse og derfor lavere kreatinin, selv om nyrene er dårlige.
Undersøk genetisk tilpasning. Testing av CYP2D6 og CYP2C19-enzymene kan redusere bivirkninger med 35 % hos eldre som tar psykotrope medisiner. Det er ikke lenger eksperimentelt - det er tilgjengelig og billig.
Hva sier eksperter?
Dr. Michael Steinman, en ledende forsker bak Beers-kriteriene, sier: "Start lavt og gå sakte er grunnleggende - men vi må også aktivt stoppe medisiner som ikke lenger gir noen nytte. Målsetningene for behandling endres når man blir eldre. Det handler ikke lenger bare om å leve lenger - det handler om å leve bedre."
Dr. Dima Qato fant at 42 % av eldre bruker minst én medisin som er potensielt uaktuelt. Og 15 % av dem opplever skade som direkte er knyttet til den. Det er ikke en liten gruppe. Det er millioner.
Det er ikke bare USA. I Norge, som i resten av verden, øker andelen eldre raskt. I 2025 er over 20 % av befolkningen over 65 år. Og medisiner er ikke en liten del av helseøkonomien. I USA blir det brukt 30 milliarder dollar hvert år på unødvendige bivirkninger hos eldre - og det er bare en del av kostnaden. Det er også sykehusopphold, rehabilitering, omsorg og tap av uavhengighet.
Hva kan du gjøre som pasient eller pårørende?
- Bring alle medisiner med til hver legekontroll - ikke bare de som er reseptpliktige. Ikke bare tabletter. Hva med krem, plastr, te, og tilskudd?
- Spør: "Hva er formålet med denne medisinen?" Og: "Hva skjer hvis jeg slutter den?"
- Spør: "Er det en tryggere måte å behandle dette på?"
- Spør: "Hvor lenge skal jeg ta denne?"
- Hvis du får nye bivirkninger - forvirring, dizziness, tørr mund, urinproblemer, tap av appetitt - så skriv det ned. Ikke vent til neste kontroll.
- Hvis du har flere legers - så må du ha én som tar ansvar for hele bildet. Ikke la hver legeskrive for seg selv.
Det er ikke vanskelig. Det er bare ikke en del av det vi lærer. Vi lærer at medisiner er trygge. Men vi lærer ikke at de kan bli farlige - ikke fordi de er dårlige, men fordi kroppen forandres.
En medisin er ikke bare en tablett. Den er en påvirkning av en forandret kropp. Og når vi ser det, kan vi gjøre noe.
Hvorfor øker risikoen for bivirkninger med alderen?
Kroppen forandres med alderen: nyrene fungerer dårligere, leveren metaboliserer medisiner saktere, kroppen inneholder mindre vann og mer fett, og proteinnivået i blodet synker. Dette fører til at medisiner står lenger i kroppen, blir mer aktive, og kan oppføres som overdoser selv ved vanlige doser. Samtidig blir hjernen og hjertet mer følsomme for effekter - for eksempel kan diazepam gi 50 % mer sovende effekt hos eldre ved samme blodkonsentrasjon.
Hvilke medisiner bør eldre unngå?
Beers-kriteriene (2023) anbefaler å unngå 56 medisiner og medisinklasser hos eldre. Blant de mest farlige er: diphenhydramin (i sovemidler), benzodiazepiner (som diazepam og zolpidem), tricykliske antidepressiva (som amitriptylin), NSAID-er (som ibuprofen), og antikoagulanser som warfarin uten nøye overvåking. Disse øker risikoen for forvirring, fall, blødning og urinretensjon.
Hva er depreskription, og hvorfor er det viktig?
Depreskription betyr å avslutte medisiner som ikke lenger gir nytte eller som er farligere enn fordelene. Mange eldre tar medisiner som ble skrevet for 10-20 år siden - for sykdommer som ikke lenger er aktive. En studie viste at 30-50 % av medisiner i pleiehjem er unødvendige. Å stoppe dem kan redusere bivirkninger, forbedre kvaliteten på livet og redusere risikoen for sykehusinnleggelse.
Hvorfor er polyfarmasi så farlig for eldre?
Når man tar fem eller flere medisiner, øker risikoen for farlige interaksjoner eksponentielt. Hver ny medisin legger til ny risiko - ikke bare for bivirkninger, men også for at medisiner kan forsterke hverandre. En pasient som tar warfarin, ibuprofen og et sovemiddel kan ha økt blødning, mageproblemer og forvirring i ett. Og medisiner som ikke er reseptpliktige - som koldemedisiner eller tilskudd - kan også være farlige.
Hva kan jeg gjøre hvis jeg tror en medisin gir meg for mange bivirkninger?
Ikke stopp medisinen selv. Skriv ned symptomerne: når de startet, hvor ofte de skjer, og hvordan de påvirker deg. Ta med alle medisiner (inkludert over-the-counter og tilskudd) til din lege eller farmasøyt. Spør: "Er dette en bivirkning? Er det en tryggere måte å behandle dette på? Kan vi prøve å redusere eller stoppe denne?" Det er din rett å spørre - og det er din lege sine plikter å svare.
Charlotte Ryngøye
December 9, 2025 AT 08:51Det er jo så typisk norsk å skrive en 2000-ords artikkel om noe alle vet. Vi vet jo at eldre ikke skal ta diphenhydramin. Men ingen gjør noe. Legene skriver, apoteket selger, og vi drar videre. Det er ikke et helseproblem - det er et systemproblem.
OG JA, jeg har sett en 83-årig bestemor ta 11 medisiner. En av dem var for blodtrykk som var normalt siden 2012. Hun sa ikke noe fordi hun trodde det var "normalt å føle seg som en gammel maskin". Det er ikke bare farlig - det er tragisk.
Vi må stoppe å se eldre som "passivt syke". De er ikke passivt. De er forvirret, redd og ikke tatt alvorlig.
Men neida, la oss bare skrive en ny artikkel. Det er lettere enn å endre systemet.
Erling Jensen
December 11, 2025 AT 00:00Det er ikke bare medisiner. Det er hele systemet. Hver gang jeg går til lege, får jeg en ny resept. Ingen spør om jeg trenger den. Ingen spør om jeg har noen bivirkninger. Jeg har bedt om en gjennomgang av alle medisiner min far tar. De sa: "Det tar 6 uker."
6 uker. Han er 81. Han har ikke 6 uker. Han har 6 måneder. Og hvis han ikke får hjelp nå, vil han dø av en blødning fra ibuprofen som han tok for å lindre artritt.
Det er ikke en feil. Det er et forsøk på å døde ut eldre folk. Bare med mer papir og mindre omsorg.
Christer Nordvik
December 12, 2025 AT 16:51Jeg liker at du tar dette alvorlig. Men la oss ikke bare fokusere på det negative.
Her i Trondheim har vi et program der farmasøyter besøker hjemmeboende hver 3. måned med "Brown Bag Review". De tar med alle medisiner, te, tilskudd, krem - alt. Og så snakker de med pasienten. Ikke til dem. Med dem.
En dame tok opp en beta-blokkere hun ikke visste hun hadde. Den var skrevet i 2004. Hun hadde ikke hatt høyt blodtrykk på 15 år. Når de fjernet den, sov hun bedre, gikk hun lengre, og hun sa: "Jeg føler meg igjen."
Det finnes løsninger. De er bare ikke i hovedstrømmen. Men de eksisterer. Og de fungerer.
Astrid Aagjes
December 14, 2025 AT 01:31har du sett den nye appen som heter "medisinoversikt"? den er gratis og laget av norske studenter. du skriver inn alle medisiner du tar, og den sier om det er farlige kombinasjoner. den sier også om noen er unødvendige etter beers-kriteriene.
jeg ga den til mor min. hun sa "jeg trodde det var normalt å føle meg som en gammel krukke". nå har hun fjernet to medisiner og sover bedre. ikke fordi de var "farlige" - fordi de ikke var nødvendige.
det er ikke bare om å unngå farlige medisiner. det er om å unngå å leve som en pasient når du ikke trenger det.
Reidun Øvrebotten
December 15, 2025 AT 08:52Det er så viktig å se dette som et menneskelig problem, ikke bare et medisinsk. Når jeg var liten, sa bestemor: "Det er ikke medisinen som gjør meg syk - det er at ingen hører meg."
Vi har bygget et system som ser eldre som problemer å løse, ikke mennesker å forstå.
Men jeg har sett det motsatte også. En venn sin mor, 86, tok en ny resept for depression. Hun sa: "Jeg vil ikke ta det. Jeg er ikke deprert. Jeg er trøtt."
Legen snakket med henne. Ikke til henne. Med henne. Og de fant ut at hun ikke trengte antidepressivt - hun trengte selskap. De ordnet en kaffeklubb. Hun er nå den som starter det.
Det er ikke bare om å stoppe medisiner. Det er om å gjenopprette menneskeverd.
Vi må snakke mer. Lytte mer. Og stoppe å bare skrive resepter.
Liv Hanlon
December 15, 2025 AT 23:16Å, herregud. Enda en artikkel om "eldre og medisiner". Når skal vi slutte å la folk tro at det er bare medisiner som er problemet?
Det er ikke diphenhydramin. Det er ikke warfarin. Det er at vi har en hel skikkelig helseindustri som tjener penger på å holde folk syke. Og eldre er det enkleste markedet. De har ikke stemme. De har ikke kraft. De har ikke tid til å kaste seg i kamp.
De fleste av de "farlige" medisinene er ikke farlige - de er lønnsomme. Og vi lar dem fortsette fordi det er billigere enn å gi folk tid, omsorg og menneskelig kontakt.
Det er ikke en medisinsk krise. Det er en moralsk kollaps. Og ingen vil si det høyt.
Inger Quiggle
December 17, 2025 AT 16:09OMG. JEG HAR SETT DET. EN GAMMEL KONE I KJØKKENETTET MIN TOG EN DIAZEPAM FOR Å SOVE - OG GIKK OPP I VÅREN OG FALT NED OG BRÅKTE HOFTE. HUN SA "JEG TRODDE DET VAR ALDEREN". JEG SA "NEI, DET VAR MEDISINEN". HUN SÅ PÅ MEG SOM OM JEG VAR EN ALIEN.
OG DERA ER HENNE IKKE LENGRE. HUN ER NÅ 82 OG HAR 8 MEDISINER. EN AV DEM ER FOR "NÅR DU KJENNER DIG". HVA ER DET? DET ER EN TILSKUD. HON HAR IKKE KJENT DIG I 15 ÅR.
DET ER INGEN SOM HØRER. INGEN. INGEN. INGEN.
Bjørn Lie
December 17, 2025 AT 21:43Det er ikke så vanskelig. Hvis du er eldre og tar mange medisiner, ta med alle i en pose til lege. Ikke bare reseptene. Alt. Krem, te, tilskudd, koldemedisiner fra butikken.
Spør: "Hva gjør denne?" og "Kan vi prøve å slutte?"
Det er ikke vanskelig. Det er bare ikke noe vi lærer. Men det er enkelt. Og det kan redde liv.
En venn min tok bort en medisin. Han sov bedre. Gikk lenger. Følte seg som seg selv igjen. Det var ikke magi. Det var bare en snakke.
Vi kan gjøre det. Bare vi starter med å snakke.
Jonas Askvik Bjorheim
December 19, 2025 AT 04:18Beers-kriteriene? Haha. Det er bare en annen form for "klinisk dogmatisme". Du tror at en liste fra amerikanske akademikere er gudelig? Det er ikke. Det er statistikk. Og statistikk er ikke mennesker.
En 80-årig mann i Oslo tar amitriptylin for 15 år. Han har ingen depresjon. Men han sover. Og han har ikke fallt. Hvorfor fjerne det? Fordi en studie sier det er "potensielt uaktuelt"? Det er ikke uaktuelt for ham.
Det er ikke om å unngå medisiner. Det er om å forstå individet. Og ingen gjør det. Ikke legene. Ikke apotekene. Ikke deg. Ikke meg.
Vi er alle bare på jakt etter en enkel løsning. Men det finnes ingen. Bare vanskelige valg.
OG JEG SKREVER DET HER FORDI INGEN ANDRE VIL SI DET. DET ER IKKE EN LISTE. DET ER EN FALSIDET.