Hvordan alder påvirker bivirkninger og toleranse til medisiner

For eldre mennesker er det ikke bare vanlig å ta flere medisiner - det er ofte en overlevelsesstrategi. Men med hver ny tablett øker risikoen for alvorlige bivirkninger. En 75-årig person reagerer ikke på medisiner som en 45-årig. Kroppen forandres, og det betyr at samme dose som var trygg for deg for 20 år siden nå kan føre til styrter, forvirring eller selv blødning. Det er ikke bare en tilfeldig utfordring. Det er en systematisk helsefare som ofte går usett - fordi vi tror at medisiner fungerer likt for alle.

Hvorfor reagerer eldre annerledes på medisiner?

Kroppen forandres med alderen. Ikke bare blir man svakere - biologien forandres på en måte som endrer hele hvordan medisiner virker. Det er to hovedområder: farmakokinetikk (hva kroppen gjør med medisinen) og farmakodynamikk (hva medisinen gjør med kroppen).

For det første: nyrene. Etter 40 år taper man omtrent 0,8 mL/min i glomerulær filtreringsrate hvert år. Det betyr at medisiner som rennes ut gjennom nyrene - som digoksin, aminoglykosider og mange blodtrykksmedisiner - står lenger i kroppen. En vanlig dose kan bli to ganger så sterk. For det andre: leveren. Blodstrømmen til leveren synker med 20-40 % fra 25 til 65 år. Det reduserer første-pass-metabolismen. Medisiner som propranolol og verapamil blir derfor mer aktive og mer farlige.

Og så er det kroppssammensetningen. Mellom 25 og 80 år minker vanninnholdet med 15 %, mens fettprosenten stiger fra 25 % til nesten 50 % hos kvinner. Dette endrer hvor medisiner samler seg. Fettløselige medisiner som diazepam akkumuleres i fettvev og frigjøres sakte - med andre ord: effekten varer lenger. Vannløselige medisiner som lithium blir mer koncentrerte fordi det er mindre vann å fordype dem i. Og proteinnivået i blodet - spesielt albumin - synker med 10-15 %. Det betyr at mer av medisiner som warfarin er fri og virksom, ikke bundet til proteiner. En vanlig dose kan derfor bli en overdosis.

Hvilke medisiner er mest farlige for eldre?

Det finnes en liste som legger merke til de farligste medisinene for eldre. Den heter Beers-kriteriene, og den blir oppdatert hvert andre år. I 2023 inneholdt den 56 medisiner som bør unngås eller brukes med ekstrem forsiktighet hos personer over 65.

Her er noen av de mest problematiske:

• Diphenhydramin (i over-the-counter sovemidler og koldemedisiner): Forårsaker forvirring, forverrer demens og øker risikoen for delirium med over 4 ganger hos personer over 75.
• Benzodiazepiner (som diazepam og zolpidem): Øker risikoen for fall og hoftebrudd med 2-3 ganger. Zolpidem gir 80 % mer nøyaktig nedsatt funksjon neste dag hos eldre.
• Amitriptylin (et tricyklisk antidepressivt): Øker risikoen for urinretensjon med 3-4 ganger hos menn med forstørret prostata. En 78-årig mann i Florida måtte legges inn med kateter etter bare tre dager med dette middelet.
• NSAID-er (som ibuprofen og naproxen): Øker risikoen for blødning i mage-tarmkanalen med 300 % hos eldre - og det skjer ofte uten varsel.
• Warfarin: Selv små doser kan føre til ustabile INR-verdier. 35 % av eldre pasienter opplever ustabilitet, sammenlignet med 15 % hos yngre.

Det er ikke bare disse. Det er 19 medisinklasser som Beers-kriteriene anbefaler å unngå fullstendig hos eldre. Og det er ikke bare fordi de er farlige - det er fordi det finnes tryggere alternativer.

Hvorfor blir eldre så ofte syke av medisiner?

Det er ikke bare én grunn. Det er en kombinasjon av flere faktorer som sammen skaper en perfekt storm.

For det første: polyfarmasi. Over 48 % av eldre over 65 tar fem eller flere reseptpliktige medisiner hver måned. Det er ikke rare tilfeller - det er standard. Og med hvert nytt legemiddel øker risikoen for farlige interaksjoner. En pasient som tar warfarin, ibuprofen, diazepam og en beta-blokkere kan ha flere uventede effekter som hver for seg er farlige - men sammen kan de være livstruende.

For det andre: feil dosering. Mange legers utdannelse er basert på studier som bare inkluderer unge, sunne personer. Etter 75 år er det nesten ingen data. Derfor skrives mange resepter basert på standarddoser - som er farlige for eldre. En 82-årig kvinne fikk samme blodtrykksmedisin som en 50-årig mann - og falt og brakk hofte. Det skjer oftere enn du tror.

For det tredje: glømming og misforståelse. 45 % av eldre stopper medisiner fordi de får for mange bivirkninger. Men de stopper ikke fordi de snakker med legen. De stopper fordi de er forvirret, redd, eller tror det er normalt å føle seg dårlig. En 70-årig kvinne på Reddit skrev: "Jeg tok amitriptylin i tre måneder og følte meg som en gammel dødelig maskin. Jeg stoppet den uten å si noe. Jeg trodde det var alderen."

Hva kan gjøres for å gjøre medisiner tryggere?

Det finnes løsninger. De er ikke kompliserte - men de krever at vi endrer måten vi tenker på.

Start lavt og gå sakte. Det er en gammel regel, men den fungerer. For nyreutskilte medisiner bør startdosen være 25-50 % av den vanlige. Ikke 75 %. Ikke 90 %. 25-50 %.

Gjør regelmessige medisinske gjennomganger. Hver 3-6 måneder bør en pasient over 65 som tar flere medisiner ha en full gjennomgang med legen eller farmasøyt. Dette kalles en "Brown Bag Review" - pasienten tar med alle medisiner, inkludert over-the-counter og tilskudd, og legen ser hva som er nødvendig.

Avslutt medisiner som ikke lenger trengs. Dette kalles depreskription. Og det er kanskje det viktigste. En studie viste at 30-50 % av medisiner som gis til pasienter i pleiehjem er unødvendige. En 85-årig kvinne tar en beta-blokkere for høyt blodtrykk fra 1998 - men hennes blodtrykk er nå normalt. Hun tar et sovemiddel som øker risikoen for fall - men hun sover godt uten det. Hvorfor fortsetter den?

Bruk eGFR, ikke bare kreatinin. Når du vurderer nyrefunksjon hos eldre, bruk CKD-EPI-formelen. Serumkreatinin alene gir et falskt tryggt inntrykk - fordi eldre har mindre muskelmasse og derfor lavere kreatinin, selv om nyrene er dårlige.

Undersøk genetisk tilpasning. Testing av CYP2D6 og CYP2C19-enzymene kan redusere bivirkninger med 35 % hos eldre som tar psykotrope medisiner. Det er ikke lenger eksperimentelt - det er tilgjengelig og billig.

Hva sier eksperter?

Dr. Michael Steinman, en ledende forsker bak Beers-kriteriene, sier: "Start lavt og gå sakte er grunnleggende - men vi må også aktivt stoppe medisiner som ikke lenger gir noen nytte. Målsetningene for behandling endres når man blir eldre. Det handler ikke lenger bare om å leve lenger - det handler om å leve bedre."

Dr. Dima Qato fant at 42 % av eldre bruker minst én medisin som er potensielt uaktuelt. Og 15 % av dem opplever skade som direkte er knyttet til den. Det er ikke en liten gruppe. Det er millioner.

Det er ikke bare USA. I Norge, som i resten av verden, øker andelen eldre raskt. I 2025 er over 20 % av befolkningen over 65 år. Og medisiner er ikke en liten del av helseøkonomien. I USA blir det brukt 30 milliarder dollar hvert år på unødvendige bivirkninger hos eldre - og det er bare en del av kostnaden. Det er også sykehusopphold, rehabilitering, omsorg og tap av uavhengighet.

Hva kan du gjøre som pasient eller pårørende?

• Bring alle medisiner med til hver legekontroll - ikke bare de som er reseptpliktige. Ikke bare tabletter. Hva med krem, plastr, te, og tilskudd?
• Spør: "Hva er formålet med denne medisinen?" Og: "Hva skjer hvis jeg slutter den?"
• Spør: "Er det en tryggere måte å behandle dette på?"
• Spør: "Hvor lenge skal jeg ta denne?"
• Hvis du får nye bivirkninger - forvirring, dizziness, tørr mund, urinproblemer, tap av appetitt - så skriv det ned. Ikke vent til neste kontroll.
• Hvis du har flere legers - så må du ha én som tar ansvar for hele bildet. Ikke la hver legeskrive for seg selv.

Det er ikke vanskelig. Det er bare ikke en del av det vi lærer. Vi lærer at medisiner er trygge. Men vi lærer ikke at de kan bli farlige - ikke fordi de er dårlige, men fordi kroppen forandres.

En medisin er ikke bare en tablett. Den er en påvirkning av en forandret kropp. Og når vi ser det, kan vi gjøre noe.