GERD-håndtering: kosthold, livsstil og medisiner mot syrereflux

Hva er GERD?

GERD, eller gastroesofageal reflux sykdom, er en kronisk tilstand der magens sura kommer tilbake i esofagus, eller matrøret. Dette skjer fordi den muskulære ventilen mellom magesekken og matrøret - kalt den lavere esofageale sphinkter - ikke lukker ordentlig. Når sura treffer den følsomme vevet i matrøret, forårsaker det smerter, brann i brystet, og ofte også oppkast eller en sur smak i munnen. Omtrent 20 % av voksne i USA har GERD, og tallene stiger med økende overvekt og alder. I Norge er det ikke offisielle statistikk, men kliniske erfaringer viser at det er like vanlig her som i andre vestlige land.

Hvorfor skjer det?

Det er ikke bare for mye sura i magen. Det handler om hvor lenge sura forblir i matrøret og hvor ofte det skjer. Hvis du har symptomer mer enn to ganger i uken, eller hvis du har skader på matrøret sett gjennom en endoskopi, er det sannsynligvis GERD. Tilstanden ble anerkjent som en egen sykdom på 1970-tallet, da det ble mulig å se skadene i matrøret. I 1994 ble det satt opp standarder for diagnostikk og behandling, og siden da har vi fått mye bedre forståelse for hva som virkelig hjelper.

Steg 1: Livsstil - det enkleste, men ofte oversete

Mange tror at medisiner er nøkkelen til å bli kvitt GERD. Men det første og mest effektive skrittet er å endre livsstil. Og det er ikke bare en god ide - det er vitenskapelig bevist.

• Hev hodeenden på sengen med 15 centimeter. Det holder sura tilbake om natten. Studier viser at dette reduserer nattlig reflux med opptil 50 %.
• Unngå å ligge seg ned i minst tre timer etter å ha spist. Å ligge seg ned ett time etter måltid øker risikoen for reflux med 50 %.
• Slutt å røyke. Nikotin slapper av den lavere esofageale sphinkteren med 30-40 % innen 20 minutter. Det er en av de mest effektive endringene du kan gjøre.
• Begrens alkohol til mindre enn to standarddrikker per dag. Alkohol reduserer sphinkterens trykk med 25 % og forlenger tiden sura forblir i matrøret.
• Tap 10 % av kroppsvekten, og du kan oppleve 40 % bedring i symptomer. Dette gjelder uansett om du er overvektig eller bare litt over vekten.

Steg 2: Kosthold - hva du bør unngå

Ikke alle matvarer er like skadelige. Noen forverrer GERD direkte. Her er listen over de mest problematiske:

• Koffein: Kaffe, te, energidrikker. Koffein øker surproduksjonen med 23 % innen 30 minutter.
• Mint: Pekemint og peppermintolje slapper av sphinkteren med 15-20 % innen 15 minutter. Ikke bare i te - også i tyggegummi og munnvask.
• Fete matvarer: Friterte matvarer, ost, smør, krem, kjøtt med høy fettinnhold. Fett forsinkes i magen og holder sura lenger. En måltid med mer enn 30 gram fett øker reflux med 40 %.
• Sjokolade: Den inneholder metylksantin, som slapper av sphinkteren med 10-15 %.
• Spiss mat: Sauser med chili, peber, curry. De gjør matrøret mer følsomt for sura - selv om de ikke øker sura.
• Citrusfrukter og juice: Appelsin, sitron, grapefrukt. De har en pH på 2-4, som er så surt at det irriterer vevet direkte.
• Tomater og tomatsaus: De har en pH på 4-4,6 og øker surproduksjonen i magen.
• Karbonatiserte drikker: Sodavann, brygg, sparkling water. De utvider mageveggen og øker trykket i buken med 15-20 mmHg, som presser sura oppover.

Det er viktig å vite: det er ikke alle som reagerer på alle disse. Mange mennesker har bare 2-3 utløsende matvarer. En enkel måte å finne ut av det er å holde en matdagbok i 14 dager. Skriv ned hva du spiser, når du spiser, og om du får symptomer. Det er en metode som 65 % av pasienter i Bumrungrad-sykehuset brukte for å finne sine personlige utløsere.

Steg 3: Medisiner - fra over-the-counter til nyeste teknologi

Hvis livsstil og kosthold ikke er nok, kommer medisiner inn i bildet. Det er fire trinn i behandlingen.

Trinn I: Antacider (Tums, Rennie)

Disse virker raskt - innen 5-10 minutter. De nøytraliserer sura i magen og gir øyeblikkelig lindring. Men effekten varer bare 30-60 minutter. De er gode for å håndtere sporadiske symptomer, men ikke for langvarig bruk.

Trinn II: H2-reseptorblokkere (Pepcid, Zantac)

Famotidin (Pepcid) reduserer surproduksjonen med 60-70 %. Den starter å virke innen 60 minutter og holder i 10-12 timer. Den er billig og tilgjengelig uten resept. Men den blir mindre effektiv hvis du bruker den hver dag i flere uker.

Trinn III: Protonpumpehemmere (PPI) - førstevalget for alvorlig GERD

Disse er de mest effektive. De reduserer surproduksjonen med 90-98 %. Eksempler er esomeprazol (Nexium), omeprazol (Prilosec), lansoprazol (Prevacid), pantoprazol (Protonix), rabeprazol (Aciphex) og dexlansoprazol (Dexilant).

For å få maksimal effekt, må du ta dem 30-60 minutter før den første måltiden på dagen. Det er når protonpumpene i magen er mest aktive. En studie fra Mayo Clinic viste at 40 % av pasienter ikke fikk god lindring bare fordi de tok pillene etter måltid.

PPIer helser skadet matrøret i 80-90 % av tilfellene innen 8 uker. Men det er en pris: langvarig bruk (over ett år) øker risikoen for:

• Respiratoriske infeksjoner (som lungebetennelse) med 15-20 %
• Clostridium difficile-infeksjon med 30 %
• Chronisk nyresykdom med 10-15 %
• Magnesiummangel, som kan føre til muskelkramper og hjertebank

Det er grunn til å ikke ta PPIer lenger enn nødvendig. Hvis du har hatt dem i mer enn ett år, bør du få sjekket magnesiumnivået hvert sjette måned.

Trinn IV: P-CAB - den nye generasjonen

Den nye medisinklassen, kalles P-CAB (kalium-konkurrerende surhemmere), ble godkjent av FDA i desember 2023. Vonoprazan (Voquezna) er den første i Norge. Den virker raskere og mer jevnt enn PPIer. Den holder sura nede over 24 timer for 95 % av pasientene - sammenlignet med 65 % med PPIer. Den er spesielt god for nattlig sura, som treffer 70 % av PPI-brukere.

Den er ikke billig, men den er en god alternativ for folk som ikke reagerer på PPIer eller har mange bivirkninger.

Steg 5: Operasjon - når medisiner ikke hjelper

10-15 % av pasienter trenger operasjon. Det er ikke et tegn på feil. Det er et valg - og ofte et livsredende.

Laparoskopisk Nissen-fundoplikasjon

Denne operasjonen er gullstandarden. En kirurg fester deler av mageveggen rundt nederste del av matrøret, som lager en ny ventile. Det stopper reflux. 90-95 % av pasienter er fri for symptomer etter 5 år. Men 5-10 % får problemer med å svälge, og 15-20 % får oppblåsthet og gass.

LINX-systemet

En liten ring med titaniumperler settes rundt sphinkteren. Den åpner seg når du svelger, og lukker seg igjen etterpå. Den er reversibel og tillater MRI. 85 % av pasienter kan leve uten PPIer etter 5 år. Bare 2-3 % må opereres på nytt. Men det er ikke for alle: du kan ikke ha hatt tidligere mageoperasjon, og du må ha en BMI under 40.

TIF (Transoral incisionless fundoplication)

Denne operasjonen gjøres gjennem munnen - ingen snitt. Den er mindre invasiv, men ikke like effektiv. 70-75 % lykkes etter 3 år. Bare 127 utdannede eksperter i USA kan utføre den, og det er ingen i Norge ennå.

Hva sier eksperter?

Den amerikanske gastroenterologiforeningen (ACG) sier: Start med livsstil. Deretter bruk PPIer bare hvis det er nødvendig. Operasjon er ikke siste ressurs - den er en god valg for riktig pasient.

Men det er ikke én løsning som passer alle. Noen får full lindring med bare å heve sengen og unngå kaffe. Andre må bruke PPIer i år. Og noen - som en bruker på Reddit med brukernavn u/HeartburnWarrior - fikk fullt helbred ved å redusere fettinnholdet til under 20 gram per dag og heve sengen. Ingen av disse løsningene er “feil”. Det handler om å finne din.

Hva kan du gjøre nå?

Her er en enkel handlingsskisse:

1. Start med å heve hodeenden på sengen med 15 cm.
2. Unngå å ligge seg ned i 3 timer etter måltid.
3. Slett koffein, mint, fete matvarer og karbonatiserte drikker i 14 dager.
4. Hold en matdagbok. Skriv ned alt du spiser og når du får symptomer.
5. Hvis symptomer fortsetter, prøv en H2-reseptorblokkere som famotidin (Pepcid) én gang daglig.
6. Hvis det ikke hjelper, snakk med legen om PPI eller vonoprazan.
7. Hvis du har hatt PPIer i mer enn ett år og har fortsatte symptomer, undersøk om operasjon er en mulighet.

Det er ikke en race mot tid. Det er en reise. Og du har mer kontroll enn du tror.

Er det noen ting du bør vite?

Ja. Det er mange myter:

• Myte: Du må unngå alle surt. Realitet: Citrus og tomater irriterer, men ikke alle. Test dem enkelt.
• Myte: PPIer er trygge å ta for alltid. Realitet: Langvarig bruk har risiko. Ikke ta dem uten behov.
• Myte: Operasjon er farlig. Realitet: Laparoskopisk Nissen er trygg og har høy suksessrate. Det er bare ikke for alle.
• Myte: Bare eldre får GERD. Realitet: Det øker med alder, men det er vanlig blant 30-åringer med overvekt.