Edema – Alt du Bør Vite om Hevelse, Symptomer og Behandling

Det starter med en merkverdig følelse – kanskje du legger merke til at anklene dine ikke er like definert, eller at ringene på fingrene plutselig blir vanskelige å få av. Mange av oss har kjent på det: Hevelse som kommer snikende uten forvarsel. Det medisinske navnet? Edema. Flere tenker ikke over at dette er kroppens eget signal om at noe er på gang, enten det er ufarlig eller mer alvorlig.

Hva er egentlig edema – og hvorfor får vi det?

Edema er kort fortalt væskeansamling i vevet, og det skjer rett og slett fordi vann presses ut av blodårene og samler seg i rommene mellom cellene. Det høres kanskje skummelt ut, men det er en helt vanlig kroppslig reaksjon når ting ikke er helt i balanse. Kanskje du har stått lenge stille, spist for mye salt, vært gravid, eller hatt en runde med allergi. Det er mange veier til hevelse! Det er ikke bare i beina det skjer, selv om det er mest synlig der. Hender, ansikt eller til og med magen kan bli puffy og ømme.

I eldre studier fra Universitetet i Oslo har forskere sett at rundt 5% av voksne i Norge opplever kronisk ødem, men det er nesten en selvfølge å kjenne på hevelse i løpet av livet. Hos gravide er tallet mye høyere—over 75% får hevelser mot slutten av svangerskapet. Det finnes også mindre synlige former: Noen former for ødem påvirker organer som lungene (lungeødem) eller hjernen (hjerneødem), og da kan det bli alvorlig fort. Noe så enkelt som varme sommerdager får mange nordmenn til å merke at skoene strammer. Kroppen prøver da å kvitte seg med varm overflødig væske, men klarer det ikke alltid alene.

Har du noengang fått et stikk eller fått en skade? Du har kanskje sett hvordan huden rundt området blåses opp. Dette er immunsystemets måte å sende ekstra blod og væske til området for å få fart på reparasjonen. Hadde det ikke vært så irriterende, hadde man kanskje satt pris på kroppen sin for å jobbe så raskt! Idrettsutøvere kjenner dette fenomenet godt—økt væskeansamling etter intens trening eller skade hører med til pakka, og det forteller egentlig bare at kroppen er i full sving med å rydde opp.

Men noen ganger er det ikke like harmløst. Store hevelser som ikke gir seg, særlig i beina, kan faktisk skyldes underliggende sykdommer. Hjertesvikt, nyreproblemer og til og med visse medisiner (for eksempel blodtrykksmedisin) kan føre til at kroppen ikke klarer å bli kvitt væsken. Legger du merke til at huden er ekstra stram, eller at det blir dype groper etter trykk (såkalt pitting-ødem), bør du være ekstra oppmerksom, særlig hvis det skjer uten en åpenbar årsak.

Symptomer og tegn: Når burde du ta hevelse på alvor?

Det vanligste symptomet på ødem er jo nettopp at ting hovner opp. Men det skjer ikke alltid fra en dag til en annen, og betydningen av hevelsen avhenger ofte av hvor raskt den kommer og hvor mange steder du slipper unna med å stikke fingeren uten å se en hvit grop etterpå. For mange er det ekstra frustrerende at hevelsen endrer seg i løpet av dagen, typisk verre om kvelden etter mange timer oppreist eller etter lange flyturer. Hevelse i ansiktet eller rundt øynene er mer typisk om morgenen.

Noen opplever også stivhet eller ømhet i det hovne området. For eksempel kan en finger som har blitt stukket av en veps bli helt stiv og vanskelig å bevege. Andre sliter med stramme sko eller at buksen prikker inn i huden. For de med gamle krigsskader, mye arrvev etter operasjon, eller med nedsatt venefunksjon i beina, kommer og går hevelsen ofte sammen med varme, rødhet eller smerter.

En grei sjekkliste hvis du lurer på om en hevelse er normalt eller farlig:

• Kommer hevelsen plutselig?
• Er huden rød, varm, eller gjør vondt?
• Har du feber eller andre tegn til infeksjon?
• Sliter du med å puste, eller har du hevelse også i ansikt/hals?
• Er det forskjell på høyre og venstre side (enkeltstående hevelse)?
• Går hevelsen ned av seg selv, eller blir den verre?

Er svaret ja på noen av disse, ta kontakt med lege med en gang. Husk: Hevelse kan i sjeldne tilfeller skyldes blodpropp, allergiske reaksjoner eller alvorlige infeksjoner, og da gjelder det å være rask. En pasienthistorie fra St. Olavs hospital viser at en kvinne med plutselig hevelse bare i det ene beinet faktisk hadde dyp venetrombose, en stille trussel som krever akutt hjelp.

Visste du at det finnes noen ganske uskyldige grunner til å få små hevelser? Under reisen til varmere klima, eller etter en natt med dårlig søvn, vil mange merke at kroppen binder mer væske enn vanlig. Ganske snodig, men kroppen påvirkes både av gravitasjon og døgnrytmer. Er du allergisk mot for eksempel pollen eller matvarer kan du også oppleve hevelse, men det oppstår som oftest sammen med utslett, kløe og pustebesvær.

Noe folk ofte ikke vet, er hvor mye medisiner styrer væskebalansen vår. Klassiske blodtrykksmedisiner, spesielt kalsiumblokkere som amlodipin, er kjent for å gi irriterende, men oftest ufarlig, hevelse særlig rundt anklene. En fastlege i Bergen fortalte nylig at nesten hver uke får hun inn pasienter som har byttet blodtrykksmedisin, og plutselig ikke får på seg skoene sine lenger. Mange tror det er et allergianfall, men ofte er det bare bivirkningen fra medisiner!

Du lurer kanskje på om alvorlige sykdommer alltid gir enorme hevelser, men sånn er det ikke. Lette, kroniske hevelser kan skyldes mild hjertesvikt. Eller lavt proteininnhold i blodet på grunn av leversykdom eller feilernæring. Så selv om det bare er "litt" hevelse, bør du ta det på alvor hvis det ikke går over.

Behandling, levevaner og smarte tips for å redusere hevelse

Når du først har fått ødem, gjelder det helst å finne ut hvorfor. Mange kaster seg over vanndrivende tabletter med én gang, men poenget er at kroppen ofte trenger å løse grunnproblemet. Du må vite hvorfor væsken blir igjen. Noen ganger handler det rett og slett om å endre på ting i hverdagen – spesielt hvis hevelsen er mild og ufarlig.

Her er noen triks som faktisk funker, og som også anbefales av norske spesialister:

• Løft bena jevnlig når du sitter, slik at gravitasjonen får hjelpe væsken tilbake mot hjertet. Sett deg på sofaen med beina på puter etter middag, og du merker forskjell i løpet av noen dager.
• Beveg deg ofte. Lange perioder med stillesitting, for eksempel på kontoret, får væsken til å hope seg opp. Reis deg, gå litt rundt, bruk trappene i stedet for heisen. Mange opplever at hovenhet rundt anklene går ned bare ved å bevege seg regelmessig.
• Bruk kompresjonsstrømper. Sitter du mye eller skal ut å fly, minimér risikoen for hevelse og blodpropp, særlig om du har kjent venesykdom eller er gravid.
• Unngå for mye salt i kosten. Norsk saltinntak ligger i snitt på ti gram per dag, dobbelt så høyt som anbefalt. Salt binder vann, og jo mer du får i deg, jo større er sjansen for at kroppen holder igjen væske.
• Drikk nok vann, men ikke overdriv. Det høres motsigende ut, men nok væske gjør at kroppen faktisk slipper for mye vann i vevet. For lavt væskeinntak kan derimot gjøre kroppen "spare" på vann i og rundt cellene.
• Hold oversikt over medisiner. Om du nylig har begynt på noe nytt mot blodtrykk eller betennelse, og opplever hevelse, bør du snakke med lege. Ikke slutt uten å rådføre deg først!
• Fysisk aktivitet gir sirkulasjonseffekt. Daglige spaserturer gjør underverker for lymfedreneringen og motvirker ødem.

Når bør du ta kontakt med lege? Om hevelsen er kraftig, smertefull, plutselig oppstår, eller du merker pustevansker, skal du ikke vente. Men for mildere hevelser kan du prøve rådene over noen dager. Husk at ved edema, er det nettopp å finne årsaken som er alfa og omega – et godt samarbeid mellom deg, kroppen din og helsepersonell gjør forskjellen.

Noen ganger trenger kroppen ekstra hjelp som vanndrivende medikamenter, men disse skal kun brukes etter råd fra lege, fordi de kan gjøre vondt verre hos enkelte. Dersom hevelsen skyldes allergisk reaksjon, er det antihistaminer som gjelder, eventuelt kortikosteroider hvis legen sier det. For dem som har fått påvist hjertesvikt eller nyresykdom, følges nøye opp med kontroller, blodprøver og spesifikke medisiner.

Det viktigste du kan gjøre selv er å bli kjent med kroppen din. Noter gjerne når og hvorfor du tror hevelsen har kommet, hvor lenge den varer, og om det er noe mønster. Da stiller du sterkt neste gang du er hos fastlegen. Og skulle du kjenne deg urolig, gjelder det gamle gode rådet: spør heller én gang for mye enn én gang for lite.