Cushing-syndrom: Overproduksjon av kortisol og kirurgisk behandling

Dec, 29 2025

Cushing-syndrom er en sjelden endokrin sykdom der kroppen blir utsatt for for mye kortisol - et hormon som styrer stoffskifte, blodtrykk, immunforsvar og stressrespons. Denne tilstanden skjer ikke fordi du er stresset, men fordi en tumor i hjernen, binyrene eller noe annet sted i kroppen driver produksjonen av kortisol ut av kontroll. Hver år blir det diagnostisert 10-15 tilfeller per million mennesker i USA, og 70 % av dem er kvinner mellom 20 og 50 år. Uten behandling kan det føre til alvorlige komplikasjoner som hjertesykdom, diabetes, brudd i beina og dødsfall.

Hva skjer i kroppen ved Cushing-syndrom?

Kortisol er et viktig hormon. Det hjelper kroppen med å håndtere stress, holde blodtrykket stabil og regulere hvordan kroppen bruker sukker, fett og proteiner. Men når det produseres for mye - over 50-200 mcg/dL på 24 timer - blir det skadeleg. Normalt ligger nivået mellom 5 og 25 mcg/dL. Over tid forårsaker dette en rekke tydelige tegn: tyngde i midten av kroppen mens armer og bein forblir tynne, ansiktet blir runder og rødt (måneansikt), en fettlapp bak halsen (buffelhump), og tykke, purpurfargede striper på buken, lår og bryst (striater). Mange får også høyt blodtrykk (85 %), forverret sukkertoleranse (70 %) og svakere bein (50 % har osteoporose med T-score lavere enn -2,5).

Det finnes to hovedtyper: ekstern og intern. Ekstern Cushing-syndrom (80 % av tilfellene) kommer fra langvarig bruk av medisiner som prednisolon eller dexamethason - ofte for å behandle inflammatoriske sykdommer som astma eller rheumatoid artritt. Intern Cushing-syndrom (20 %) skyldes at kroppen selv produserer for mye kortisol, og det er denne typen som krever kirurgi. De tre vanligste årsakene er: en godartet tumor i hypofysen (Cushing-sykdom, 60-70 % av tilfellene), en tumor i én av binyrene (15-20 %), eller en tumor utenfor hjernen som produserer ACTH (5-10 %).

Hvordan blir det diagnostisert?

Å diagnostisere Cushing-syndrom er ikke enkelt. Symptomen kan ligne på mange andre tilstander - overvekt, høyt blodtrykk, depresjon. For å bekrefte det trengs minst to av tre spesifikke tester:

  • Salivt kortisol nattes (når nivået er høyere enn 0,14 mcg/dL)
  • 24-timers urin for fri kortisol (over 50 mcg/24 timer)
  • Low-dose dexamethason-test (kortisol over 1,8 mcg/dL etter å ha tatt en tablet)

Det er også viktig å gjøre en MRI av hjernen - helst med 3T-styrke - for å se om det finnes en liten tumor i hypofysen. En slik tumor kan være så liten som en erter, men den er nok til å skape store problemer. Diagnosen tar ofte 2-4 måneder fordi man må unngå feilaktige resultater fra stress, svangerskap eller depresjon.

Hvorfor er kirurgi den beste behandlingen?

For intern Cushing-syndrom er kirurgi den eneste kurative behandlingen. Medisiner som pasireotide eller mifepristone kan redusere kortisol, men de virker bare i 15-30 % av tilfellene og krever daglig inntak med kostnader på 5 000-10 000 kroner per år. Kirurgi gir bedre resultater - og ofte en full gjenoppretting.

Hvis problemet ligger i hypofysen, gjøres en transsphenoidal kirurgi. Her går kirurgen gjennom nesen eller munnhulen for å nå hypofysen og fjerne tumor. Operasjonen tar 2-4 timer, og pasienten blir vanligvis sykehusbehandlet i 2-5 dager. For små tumorer (mindre enn 10 mm) er suksessraten 80-90 %. For større tumorer (over 10 mm) synker den til 50-60 %. Ved høyvolum-sentre - som gjør mer enn 10 operasjoner årlig - er suksessraten opp mot 90 %. Ved lavvolum-sentre kan den være så lav som 50-60 %.

Hvis tumor ligger i binyrene, fjernes den med en laparoskopisk adrenalectomi. Det er en mindre invasiv operasjon som tar 1-2 timer, og pasienten kan ofte gå hjem etter 1-2 dager. Suksessraten her er 95 %, med bare 2-5 % risiko for komplikasjoner som blødning eller infeksjon.

Det finnes også tilfeller der begge binyrene må fjernes - ofte hvis det er en sjelden sykdom som macronodulær hyperplasi, eller hvis hypofysenoperasjonen ikke har virket. Da blir pasienten avhengig av livslang erstatning med kortisol og mineralokortikoider. Men det er en risiko: 40 % av disse pasientene utvikler Nelson-syndrom - en aggressiv tumor i hypofysen - innen fem år.

Kirurg utfører transsphenoidal kirurgi gjennom nesen for å fjerne en liten tumor i hypofysen, med gløder av kortisol som forsvinner.

Hva skjer etter operasjonen?

Etter kirurgi er det ikke bare en feiring. Kroppen har vært vant til å produsere mye kortisol - nå må den lære å klare seg uten det. Det fører til en midlertidig, men ofte alvorlig, mangel på kortisol - adrenal insuffisiens. 30-40 % av pasientene får dette i begynnelsen, og 5-10 % må ta kortisolrestaurerende medisiner livet ut.

Pasienter må overvåkes nøye i 6-12 uker etter operasjonen. De må ofte ta hydrokortison i økende doser, og deretter redusere dem gradvis. Det er kritisk å lære hvordan man øker dosen ved sykdom, skader eller stress - 90 % av pasientene må gjøre dette. Hvis man glemmer, kan det føre til en livsfarlig adrenal krise: lavt blodtrykk, kvalme, svimmelhet, bevissthetstap.

Det tar 3-6 måneder før de fleste føler seg som før - noen sier det tar opptil et år. Mange opplever at de taper vekt, huden blir bedre, blodtrykket går ned, og de får energi tilbake. Men det er også mange som sliter med trøtthet, humørsvingninger og endringer i kroppsbilde. På et forum for pasienter skrev en kvinne: «To måneder etter operasjonen forsvant måneansiktet, blodtrykket var normalt uten medisin, og jeg hadde tapt 40 kilo.» En annen sa: «Jeg har fremdeles trøtthet og trenger erstatning av tyroksin og testosteron.»

Hvordan velge riktig sykehus?

Det er ikke bare hvem som gjør operasjonen - det er hvor den gjøres. Studier viser at sykehus som gjør mindre enn 10 hypofyseloperasjoner hvert år, har suksessrater på bare 50-60 %. De som gjør mer enn 20, har 80-90 %. Det er en stor forskjell.

Den norske helseforeningen anbefaler at alle med intern Cushing-syndrom blir behandlet i et spesialisert senter. Her finnes det et team med endokrinologer, nevrokirurger, radiologer og sykepleiere som bare jobber med denne sykdommen. De har erfaring med små tumorer, komplekse tilfeller og langvarig oppfølging.

Det er også viktig at pasienten får en tilpasset oppfølging. Det betyr kvartalsvis kontroller, DEXA-skanninger for beinens tetthet, hjertesjekker og psykologisk støtte. Et studie viste at 95 % av pasienter i slike senter følger oppfølgingsplanen - sammenlignet med bare 65 % i vanlige endokrinologiklinikker.

Kvinne som har gjenopprettet seg etter kirurgi for Cushing-syndrom, smiler i solen, mens skyggen av dens tidligere tilstand forsvinner.

Hva er fremtiden for behandlingen?

Teknologien utvikler seg raskt. I 2023 fikk FDA godkjenning for en ny 3D-endoskopisk kamera som gir en oppløsning på 0,5 mm - det gjør det lettere å se små tumorer og reduserer risikoen for lekkasje av hjernevæske med 40 %. Det reduserer også operasjonstiden med 25 %.

En ny teknikk i utvikling bruker PET-skanning med 11C-metomidat - en substans som «lyser opp» binyretumorer med 95 % nøyaktighet, i motsetning til 70 % med vanlig MRI. Denne metoden er i kliniske tester i USA og kan bli tilgjengelig i Norge innen fem år.

Det er også en ny registrering - CUREnet - som samler data fra 1 000 pasienter i 15 senter. De har allerede funnet ut at hvis kirurgi gjøres innen 18 måneder etter diagnosen, er suksessraten 85 %. Hvis den ventes mer enn 24 måneder, synker den til 65 %. Det betyr: jo tidligere, jo bedre.

Men det er fortsatt et problem: bare 15 % av pasientene i USA får behandling i spesialiserte senter. I Norge er det sannsynligvis enda lavere. Det skaper ulikhet i resultater. Pasienter som får behandling i riktig miljø, lever lengre, har færre komplikasjoner og vender tilbake til arbeid og liv.

Hva bør du gjøre hvis du tror du har Cushing-syndrom?

Hvis du har flere av disse tegnene - plutselig vektøkning i midjen, måneansikt, tykke striater, høyt blodtrykk, og du har mistet energien selv om du sover godt - så søk hjelp. Ikke vent. Ikke tenk det er stress. Gå til din lege og be om å bli vist videre til en endokrinolog.

Det er ikke en sykdom du kan utsette. Jo lenger du har for høyt kortisol, jo mer skade skjer i kroppen - på hjertet, beina, hjernen. Kirurgi er ikke en risikabel valg - det er den beste sjansen du har for å bli frisk igjen.

Det er en lang vei - men den fører tilbake til livet du hadde før. Du kan gå igjen. Du kan sove. Du kan le. Du kan bli deg selv igjen.

Hva er forskjellen mellom ekstern og intern Cushing-syndrom?

Ekstern Cushing-syndrom kommer fra å ta medisiner som inneholder kortisol eller lignende stoffer - for eksempel prednisolon for astma eller rheumatoid artritt. Det er den vanligste typen (80 %). Intern Cushing-syndrom skjer når kroppen selv produserer for mye kortisol - ofte på grunn av en tumor i hypofysen, binyrene eller en annen organ. Det er denne typen som krever kirurgi for å kurere.

Er kirurgi alltid nødvendig for Cushing-syndrom?

Nei, ikke alltid. Hvis det er ekstern Cushing-syndrom - forårsaket av medisiner - kan du ofte bli frisk ved å redusere eller slutte med medisinen under tett oppfølging. Men hvis det er intern Cushing-syndrom - altså en tumor - er kirurgi den eneste kurative behandlingen. Medisiner kan hjelpe til å kontrollere symptomer, men de gir ikke helbredelse.

Hvor lang tid tar det å bli frisk etter kirurgi?

Det varierer. De fleste ser forbedring innen 3-6 måneder - vekten går ned, huden blir bedre, energien kommer tilbake. Men kroppen må lære å produsere egne hormoner igjen, og det kan ta opptil ett år. Noen må ta kortisolrestaurerende medisiner i flere måneder, og noen livet ut. Det er viktig å være tålmodig og følge oppfølgingsplanen.

Hva er risikoen for at Cushing-syndrom kommer tilbake?

Det kan komme tilbake. Ved hypofysetumor er tilbakekomsten 10-25 % innen 10 år. Ved binyretumor er den lavere - under 5 %. Hvis du får en ny tumor, kan du trenge en ny operasjon eller annen behandling. Det er derfor viktig med jevn oppfølging - minst to år etter operasjonen.

Kan jeg bli gravid etter kirurgi for Cushing-syndrom?

Ja, mange kvinner blir gravid etter suksessfull kirurgi. Høy kortisol nivåer forhindrer fruktbarhet, så når nivået normaliseres, kan eggstokkene begynne å fungere igjen. Det er viktig å vente minst 6-12 måneder etter operasjonen og sikre at hormonene er stabile før du prøver. Du må også jobbe tett med en endokrinolog og gynekolog under svangerskapet.