Biologiske legemidler har endret livet for mange med autoimmune sykdommer som reumatoid artritt, psoriasis og tarmbetennelse. Men med denne effekten kommer en alvorlig utfordring: økt risiko for alvorlige infeksjoner. Hvis du eller noen du kjenner skal starte med et biologisk legemiddel, er det ikke nok å bare vite at det hjelper. Du må forstå infeksjonsrisikoen, hvilke tester som må gjøres før behandlingen starter, og hvordan vaksiner kan redde deg fra alvorlige komplikasjoner.
Hvorfor øker biologiske legemidler infeksjonsrisikoen?
Biologiske legemidler - som adalimumab, infliximab og ustekinumab - virker ved å hemme deler av immunforsvaret. Det er nettopp det som gjør dem så effektive mot sykdommer der kroppen angriper seg selv. Men når immunforsvaret er svekket, blir du mer utsatt for bakterier, virus og sopp. Studier viser at pasienter som tar disse legemidlene har 2,1 ganger høyere risiko for å måtte innlegges pga. infeksjon enn de som tar tradisjonelle medisiner. Risikoen er ikke lik for alle. TNF-hemmere som adalimumab og infliximab har høyere risiko enn nye typer som ustekinumab. En pasient som tar et TNF-hemmer har nesten dobbelt så stor sjanse for alvorlige luftvegsinfeksjoner enn en som tar et IL-17-hemmer.Hvilke infeksjoner er mest farlige?
De vanligste alvorlige infeksjonene blant pasienter med biologiske legemidler er lungebetennelse, tuberkulose og virusinfeksjoner som herpes zoster (skjoldkopper). Men det er ikke bare det du kan se. Noen infeksjoner er skjult. Hepatitt B kan reaktivere uten varsel - og det kan være livsfarlig. I Norge er risikoen lav, men blant pasienter med autoimmune sykdommer er 4,3 % bærere av skjult hepatitt B. Uten screening og forebygging, reactiveres infeksjonen hos 27,6 % av disse. Det er ikke en liten risiko. Det er en krise ventende å skje.Hva må skjæres før du starter behandling?
Det finnes tre nøkkeltester som må gjøres alltid før du får ditt første biologiske legemiddel:- Hepatitt B: Test for HBsAg, HBsAb og HBcAb. Hvis HBcAb er positiv, må du ha en HBV-DNA-test. Uten dette, risikerer du en dødlig reaktivering.
- Tuberkulose: Enten en tuberkulinhudtest eller en IGRA-test (Quantiferon). En positiv test betyr at du har skjult TB - og du må behandles i minst 9 måneder før du kan starte biologisk behandling.
- Varicella-zoster-virus (VZV): Har du hatt skjoldkopper som barn? Hvis ikke, må du testes for antistoffer. Hvis du ikke har immunitet, må du få VZV-vaksinen før behandlingen starter - og vente minst 4 uker.
Disse testene må være ferdige minst 4 uker før du får ditt første biologiske legemiddel. Ikke vent til siste minutt. Hvis du ikke har tid til å vaksinere deg før behandlingen starter, kan du bli utsatt for alvorlige infeksjoner.
Hvilke vaksiner er nødvendige - og når?
Vaksiner er ikke en valgfri godkjennelse - de er en del av behandlingen. Her er hva du trenger:- Influenza: Årlig vaksine - inaktivert, ikke levende. Denne kan gis 2 uker før behandlingen starter.
- Pneumokokk: To vaksiner - PCV15 eller PCV20, så PPSV23 minst 8 uker senere. Krav: opsonofagocytisk aktivitet over 1:8.
- Herpes zoster (Shingrix): To doser, minst 2 måneder fra hverandre. Denne vaksinen er ikke levende - den er trygg selv om immunforsvaret er svekket. Men den må gis før behandlingen starter.
- MMR og varicella: Disse er levende vaksiner - de må gis minst 4 uker før biologisk behandling. Hvis du ikke har fått dem før, kan du ikke få dem under behandlingen.
- Hepatitt B: Hvis du ikke har immunitet, må du få tre doser. Etter den siste dosen, må du ha en blodprøve for å sjekke om du har produsert nok antistoffer (minst 10 mIU/mL).
En pasient på HealthUnlocked skrev: «Min tarmlege startet Stelara uten å sjekke mine vaksiner. Fire måneder senere fikk jeg skjoldkopper. Jeg kunne ha unngått det.» Dette skjer for ofte. Ikke la det skje deg.
Hva skjer hvis du allerede har en infeksjon?
Hvis du har en aktiv infeksjon - f.eks. en alvorlig lungebetennelse, en hodepine med feber, eller en åpen sårinfeksjon - skal du ikke starte biologiske legemidler. Det er ikke bare en advarsel - det er en regel. Behandlingen må ventes til infeksjonen er helt borte. Selv en liten halsbetennelse kan utvikle seg til noe alvorlig hvis immunforsvaret er undertrykt.Hvorfor er noen biologiske legemidler tryggere enn andre?
Ikke alle biologiske legemidler er like farlige. TNF-hemmere - som adalimumab og infliximab - har høyest risiko for alvorlige infeksjoner. Men nye typer som ustekinumab (IL-12/23-hemmer) og secukinumab (IL-17-hemmer) har lavere risiko. Ustekinumab har for eksempel bare 1,2 % risiko for hepatitt B reaktivering - sammenlignet med 27,6 % for TNF-hemmere. Det betyr at for pasienter med historikk av hepatitt B, er ustekinumab ofte det tryggere valget.Men det er ikke så enkelt. IL-17-hemmere øker risikoen for soppinfeksjoner som candidiasis. Og JAK-hemmere - som tofacitinib - øker risikoen for herpes zoster med 33 %. Det er ikke bare hvilket legemiddel du tar - det er hvilken type infeksjon du er mest utsatt for. En pasient med diabetes og kronisk lungeresykdom har en risiko som er over 2 ganger høyere enn en sunn 35-åring. Det må vurderes individuelt.
Hvordan vet du at du har fått riktig oppfølging?
Du har rett til å få en komplett plan. Ikke ta «ja» som svar hvis du blir spurt om vaksiner eller skjæring. Spør direkte:- Har jeg fått HBsAg, HBsAb og HBcAb-test?
- Hva var resultatet av IGRA-testen?
- Hva er min VZV-antistoffnivå?
- Hvordan vet vi at jeg har nok antistoffer mot hepatitt B?
- Hva med pneumokokk- og influenza-vaksiner?
En studie fra Global Healthy Living Foundation viste at pasienter som fikk en fullstendig informasjon og en 12-punkts sjekkliste - som den CDC har utviklet - hadde 78 % lavere risiko for alvorlige infeksjoner. Det er ikke en liten forskjell. Det er en overlevelsesforskjell.
Hva om du bor i en liten by eller på landet?
I USA viser data at bare 28 % av pasienter i landlige områder får alle nødvendige skjæringer. Det er ikke bare en problem i USA - det er et globalt problem. I Norge har vi bedre tilgang, men det er ikke perfekt. Hvis du ikke får alle testene gjort i din lokale klinikk, spør om henvisning til et sykehus med spesialkompetanse. Det er din rett. Det er ikke for mye å be om. Det er grunnleggende trygghet.Hva kommer neste?
Forskerne jobber med nye løsninger. I 2025 ble det startet en klinisk studie som tester om vaksinasjon mot virus kan redusere infeksjoner hos pasienter som starter TNF-hemmere. En AI-algoritme som heter Cerner Biologics Safety Algorithm kan nå beregne din personlige risiko basert på 87 faktorer - alder, medisiner, kroniske sykdommer, vaksiner, og mer. Den er ikke bredt brukt enda, men den vil komme.Samtidig blir det nå krav til legemiddelprodusenter å vise at de har en plan for å redusere infeksjonsrisiko - ikke bare i kliniske studier, men i virkeligheten. Det betyr at du ikke bare får et legemiddel - du får en hel sikkerhetsplan.
Hva kan du gjøre nå?
Ikke vent til behandlingen starter. Ikke vent til du får en feber. Ikke vent til du blir innlagt.Start nå:
- Sørg for at du har fått alle tre hepatitt B-testene.
- Sjekk om du har fått Shingrix - hvis ikke, spør om den.
- Be om en full vaksinasjonsoppsummering fra helsepersonell.
- Spør om en IGRA-test hvis du ikke har hatt tuberkulose før.
- Be om en kopi av alle testresultater - og lagre dem.
Du er ikke bare en pasient. Du er en del av en sikkerhetsprosess. Og den prosessen fungerer bare hvis du tar ansvar - ikke bare for å ta medisinen, men for å beskytte deg selv.
Hva skjer hvis jeg glemmer å få en vaksine før jeg starter biologisk behandling?
Hvis du ikke har fått en vaksine før behandlingen starter, kan du ikke få levende vaksiner (som MMR eller varicella) mens du tar biologiske legemidler. Inaktiverte vaksiner som influenza og pneumokokk kan gis under behandlingen, men de virker dårligere. Det beste du kan gjøre er å kontakte din lege umiddelbart - det kan være mulig å forsinke behandlingen for å få vaksinen først. Det er bedre å vente noen uker enn å risikere en livsfarlig infeksjon.
Er det trygt å ta biologiske legemidler hvis jeg har hatt hepatitt B før?
Ja - men bare hvis du får riktig behandling først. Hvis du har skjult hepatitt B (HBcAb positiv), må du ta antivirale medisiner som entecavir eller tenofovir i minst 6-12 måneder før du starter biologisk behandling. Du må også overvåkes med blodprøver hver 3. måned. Uten dette, er risikoen for livsfarlig leverbesvær over 25 %. Med forebygging, er risikoen nesten null.
Hvorfor skal jeg teste for tuberkulose selv om jeg ikke har vært i et land med høy TB-spreder?
Tuberkulose kan være skjult i kroppen i mange år - uten symptomer. Du trenger ikke å ha vært i et land med høy TB for å ha blitt smittet. Det kan skje i Norge, i sykehus, eller selv i barnehage. Biologiske legemidler kan «våkne» den skjulte infeksjonen. Det er ikke en overreaksjon - det er en vitenskapelig nødvendighet. En positiv IGRA-test betyr ikke at du har aktiv TB - bare at du har vært eksponert. Og da kan du behandles før det blir farlig.
Kan jeg få COVID-19-vaksine mens jeg tar biologiske legemidler?
Ja, absolutt. COVID-19-vaksiner er inaktiverte og trygge å ta mens du tar biologiske legemidler. Det er faktisk viktig - pasienter som tar disse legemidlene har høyere risiko for alvorlig COVID-19. Du bør få en oppdatering hvert år. Hvis du har fått en vaksine før behandlingen startet, kan du få en ekstra dose etter 6 måneder hvis din lege anbefaler det.
Hva hvis jeg ikke får alle testene gjort før jeg starter behandlingen?
Det er ikke et valg - det er en sikkerhetsstandard. Hvis du ikke får testene gjort før behandlingen starter, er det ikke bare en feil - det er en risiko. Du kan bli smittet med en infeksjon du ikke visste du var utsatt for. Hvis du blir presset av tiden, spør om å forsinke starten. Det er bedre å vente 3 uker enn å bli innlagt i 3 måneder. Din helse er ikke noe du kan kompensere for senere.
Edwin Marte
December 10, 2025 AT 14:12Det her er det mest grunnleggende jeg har lest om biologiske legemidler på lenge. Ikke bare en liste – det er en overlevelsesguide. Hvorfor er ikke alle legene på dette nivået? Jeg har sett folk bli innlagt fordi de ikke fikk HBsAb-testen. Det er ikke bare uaktsomhet – det er systemfeil.
Kathrine Oster
December 11, 2025 AT 02:58Det er ikke bare om å ta medisinen. Det er om å bli sett. Om å bli hørt. Om å få tid. Og om å få riktig informasjon før det er for sent. Jeg har vært der. Det er ikke bare medisinsk kunnskap – det er menneskelighet.
Sverre Beisland
December 11, 2025 AT 22:25Har du tenkt på at mange pasienter ikke har tilgang til spesialister? I Nord-Norge, eller i småkommuner, er det ofte ingen som vet hva IGRA er. Og da blir det: 'Vi tester på torsdag' – men det er ikke nok. Det må være en standard. Ikke en tilfeldighet.
Siri Larson
December 13, 2025 AT 21:56Shingrix er ikke en valgfri godkjennelse… det er en skjold. Jeg fikk den før jeg startet Humira. To år senere – ingen skjoldkopper. Takk, vitenskap. 😊
Rune Forsberg Hansen
December 13, 2025 AT 22:43Det er viktig å presisere: Inaktiverte vaksiner (inkludert influenza, pneumokokk, og Shingrix) kan administreres under behandling, men med redusert immunrespons. Levende vaksiner (MMR, varicella) er absolutt kontraindisert under biologisk terapi. Dette er ikke en anbefaling – det er en evidensbasert konsekvens av immunmodulering. Følg CDC sine retningslinjer, ikke anekdoter.
Asbjørn Dyrendal
December 14, 2025 AT 20:10Jeg så en venn av meg gå fra å kunne gå til å måtte bruke rullestol. Så han startet Stelara. Men han fikk ikke vaksinert seg før. Fikk herpes zoster. To måneder i seng. Det er ikke bare risiko – det er forhindringer vi kan fjerne. Ikke vent. Gjør det nå.
Kristian Ponya
December 14, 2025 AT 22:28Det handler ikke bare om testing. Det handler om å velge. Å velge å vente. Å velge å spørre. Å velge å ikke ta 'ja' som svar. Det er det som skiller overlevelse fra tragedie.
Jeanett Nekkoy
December 14, 2025 AT 22:38har du prøvd å få en igra-test i en liten klinikk? det er som å søke etter en nål i en høstak. jeg måtte kjøre 120km. og da var de ikke forberedt. det er ikke bare pasientens ansvar – det er systemets. jeg tror på at det kan bli bedre. bare ikke gi opp.